Prekentekst: 1. Mos 1,26-31[i]
Brevtekst: Johannes´ Åpenbaringer
21,1-6[ii]
Evangelietekst: Evangeliet etter
Johannes 2,1-11[iii]
Fortellertekst: Evangeliet etter
Lukas 2,40-52[iv]
To skapelsesberetninger;
et mytiske rammeverk for
verdens begynnelse, slutt og ny begynnelse.
I dag beveger
bibeltekstene seg over de store verdenshistoriske linjene. Verdens opprinnelse,
verdens slutt og den nye begynnelsen. Det hadde vært lett å gå inn i en
naturvitenskaplig diskusjon nå, men det ville vært meningsløst, hvis målet er å
få se mer av hvem Jesus er i dagens tekst.
Å diskutere om jorden ble
skapt på seks dager slik skapelsesberetningen i Bibelen beskriver den, eller om
det har skjedd gjennom en 13,7 milliarder lang evolusjon har mildt sagt
ingenting med om vi kan fatte tillit til Gud å gjøre. Flere teologer vil vel påstå at bildet av
en Gud som bruker seks dager til å skape verden i hu og hast blir forsvinnende
knuslete i møte med en Gud som bruker milliarder av år til å la soler sprenges
og til slutt produsere frem et overflod av vakkert liv på planeten Tellus.
Uansett hvordan man ser på det kan begge syn innlemmes i de kristne
trosbekjennelser første ledd: ”Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens
og jordens skaper”.
Enda mer mytisk fremstår
beskrivelsen av det vi på folkelig språk kaller ”himmelen”, eller som Bibelen
kaller den nye himmel og den nye jord. Det ligger en erkjennelse i denne
beskrivelsen av at alt er ikke slik det skal være. Alt fra naturens lunefulle bevegelser
og til tider destruktive tendenser, til tilfeldige ulykker og til menneskers
voldelige adferd i møte med hverandre og mot naturen vi er en del av.
Oppdraget vi fikk av Gud
om å ta vare på hverandre og naturen gikk temmelig på trynet, men Gud skal på
en eller annen måte komme oss nær på en måte Gud ikke er nær oss nå, og
skape en ny verden – en ny jord – hvor smerte, lidelse og sorg ikke lenger
eksisterer. Hva det innebærer må være helt ubeskrivelig, ettersom verdenshistorien
har påført mengder av mennesker dype sjelelige sår det er umulig å se for seg
kan gro i det hele tatt. Men, vi taler jo om Gud her.
Likevel…
Akkurat nå tenker jeg på
Syria og spesielt på de små barna som blir utsatt for tortur i gale menneskers
vold, mens verdenssamfunnet paralysert ser på med avmakt.
Det er helt jævlig…,
men skal vi tro Jesus,
både kan og vil Gud la de som har opplevd helvete få del i himmel.
Måtte alle tro på det, om
det så bare var for de små barna som brått fikk livet avsluttet under ulidelige
smerter av nervegassen fra helvete.
…
I begge skapelsesberetningene
står overdådighet som et hovedtema.
Overskudd!
Alt er godt, alt er
deilig, alt er digg og mer enn det!
Og det er for alle.
Vi taler ikke om en
skjevfordeling her: Den enes brød er den andres død. Nei, her er det nok
skjønnhet, godhet, kjærlighet og omsorg for alle. Ikke bare nok, men mer enn vi
trenger.
Det er for mye!
Jesus koser seg i en fest som
i de fleste kulturer til alle tider har vært menneskenes største fest: et bryllup.
Det er bare et problem:
Vinen holder på å ta slutt. De fleste mennesker som har levd på jorden siden
vinen ble oppfunnet, vet at når vinen holder på å ta slutt, da er det snart
slutt på festen. Vel, i de kristne miljøene jeg har vokst opp i klarte vi å
feste uten, men i jødisk kultur var vinen en hovedingrediens i bryllup. Vinene
var selve symbolet på Guds kjærlighet til sitt folk[1],
som igjen skulle være forbildet på kjærligheten mellom mannen og kvinnen. Dessuten
medførte det å gå tom for vin en aldri så liten sosial vanære.
Jesu mor legger enkelt og
greit saken frem for Jesus, uten å fortelle ham hva han skulle gjøre. Jesu svar
fremstår temmelig bryskt, men det er egentlig ikke så bryskt som det høres ut.
Tiltalen ”kvinne” er ikke nedlatende eller irettesettende, det er en vanlige tiltaleform
som Jesus bruker flere ganger, hvor det kommer tydeligere frem at det her ikke
er snakk om å bryske seg. Det som fremstår uventet i Jesu svar, er at han
tolker denne hendelsen som noe mye mer enn at et bryllup har gått tom for vin.
Han kobler dette direkte
til sin død.
”Min time er ennå ikke kommet”, handler ellers i evangeliet etter
Johannes om Jesu død.[2]
Frem til nå har ikke
Jesus gjort et eneste mirakel eller under. Johannes kaller forresten alltid
Jesu mirakler for tegn. Johannes forteller om syv slike tegn, og alle tegnene
forteller han for å prøve og overbevise jødene av sin tid om at Jesus var deres
store redningsmann og Messias. Jesu svar til sin mor handlet om at han ikke
ville fremstå som jødenes redningsmann før hans himmelske Far[3]
ba ham om det. Som 12-åring i tempelet, som vi leser om i dagens
fortellertekst, ser vi at Jesus ble mer og mer klar over hvem han var, hvor han
kom fra og hvor han skulle. Likevel ble den bryllupsdagen, dagen hans Far hadde bestemt at den første
avsløringen skulle skje.
Det er ikke uten grunn at
Jesus bruker vannkar som vanligvis ble brukt til renselseskikkene. Da vannet i
disse karene blir forvandlet til vin, så markerer det for en jøde at Jesus sier
noe helt spesielt om seg selv:
Jeg er festens Messias![4]
Jesus reddet en fest som
holdt på å bli temmelig stusselig med over 500 liter(!) vin, og det var etter
at alle hadde drukket opp all den gode vinen.
Var det ikke overflod som
kjennetegnet Gud da?
En ny tid varsles. Noe
nytt er på gang.
Johannes mener fast
bestemt at Jesus her avslører sin herlighet,
altså at han kom fra Gud, noe som førte til at disiplene stolte på at dette
betydde at Jesus var redningsmannen, de hadde ventet på.
Fortellingen om Jesus som
forvandler vann til vin står som bindeleddet mellom dagens tekster om tidens begynnelsen, slutt og nye begynnelse. Med Jesus starter prosessen med å fikse verden
og alt det som har gått galt. Enden på denne prosessen handler ikke om at alle
skal få akkurat det de trenger, men
overskudd og mer enn vi trenger.
Mangelen på vin er
knyttet til kjærlighetsfesten, og er det noe Jesus vil fortelle om Gud, så er
det at han ikke vil at vil skal mangle noe, når det kommer til kjærlighet. I
Bibelens verden består kjærligheten av trofasthet, tillit, gjensidighet, godhet,
frivillighet, omsorg, rettferdighet og nærhet. I et livslangt, trofast og
kjærlighetsfullt samliv har Gud også gitt oss seksualiteten som et overskudd av
glede og nytelse.
Jesus sier med sitt vann-til-vin-tegn
at Gud ønsker at vi ikke skal mangle noe av dette.
Bønn:
Kjære Gud, lær oss å be som
Maria: Ikke fortelle deg hvordan du skal gjøre ting, men tillitsfullt legge
sakene vi har på hjertet fremfor deg. Hjelp oss å forvalte naturen på rett
måte. I dagens høyteknologiske virkelighet er det vanskelig å skille god fra
ondt. Herre hjelp oss. Så ser du alle som lider og som har måttet lide
urettferdig: Gi dem og oss alle del i din himmel på den nye jorden du skal
skape etter denne tidens slutt, og hjelp oss til å virkeliggjøre den
kjærligheten du har vist oss i Jesus, der vi lever våre liv. Gud det ber vi deg
om.
Ære være
Faderen og Sønnen og Den hellige ånd
som var og
er og blir en sann Gud
fra evighet
til evighet.
Amen!
[1] Matt
22,2ff; Matt 25,1ff; Luk 5,33ff; 2Kor11,2
[2] 7,30;
8,20 jf. 12,23,27; 13,1; 17,1
[3] Hvis
noen lurer på hvorfor jeg skriver ”Far” med stor F, så er det for å markere at
det er Gud jeg sikter til.
[4] Jes
25,6; Jer 31,12
[i] 26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de
ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over
feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde
skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og
bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i
havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på
jorden.» 29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere
alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som
bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under
himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg
alle grønne planter å spise.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var
svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
[ii] 1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den
første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige
ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.
3 Og jeg hørte fra tronen en høy
røst som sa:
«Se, Guds bolig
er hos menneskene.
Han skal
bo hos dem,
og de
skal være hans folk,
og Gud selv skal
være hos dem.
Han skal
være deres Gud.
4 Han skal tørke bort hver
tåre fra deres øyne,
og døden skal
ikke være mer,
heller ikke sorg
eller skrik eller
smerte.
For det som en
gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa:
«Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er
troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er
skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å
drikke av kilden med livets vann som gave.
[iii] 1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i
Galilea. Jesu mor var der. 2 Også Jesus og disiplene hans
var innbudt. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor
til ham: «De har ikke mer vin.» 4 «Kvinne,
hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til
dere, skal dere gjøre.»
6 Det sto seks vannkar av stein
der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller
tre anker. 7 «Fyll karene med vann», sa
Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8 «Øs
nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til
vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp
vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen,
og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den
gode vinen til nå.»
11 Dette var det første tegnet
Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og
disiplene hans trodde på ham.
[iv] 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og
Guds nåde var over ham. 41 Hvert år pleide Jesu foreldre å
dra til Jerusalem for å feire påske. 42 Da
han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. 43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble
gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en
dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem
for å lete etter ham der. 46 Først etter tre dager fant de
ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig
han var og hvor godt han svarte. 48 Da
foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt,
hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært
så redde.» 49 Men han svarte: «Hvorfor lette
dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» 50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til
dem.
51 Så ble han med hjem til Nasaret
og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til
glede for Gud og mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar