4. søndag i åpenbaringstiden – Gud er vår lege

Prekentekst: Evangeliet etter Lukas 18,35-43[i]

GT-tekst: Salmenes bok 146,1-10 [ii]

Brevtekst: Paulus´ brev Romerne 16,25-27[iii]

Fortellertekst: Evangeliet etter Lukas 18,35-43 (samme som prekentekst)

Dag etter dag på vei til mine prestestudier gikk jeg forbi en tigger ved Majorstuen T-banestasjon. Selv i bitende kulde satt han der hver morgen med et hullete teppe rundt seg og en 7-elevenkopp fremfor seg. Jeg husker at jeg irriterte meg over at han alltid satt med beina helt utstrekt på et fortau som allerede var for smalt for folkemengden som rant inn og ut av T-banen. Aldri gav jeg ham noe, og ofret ikke tanken på å stoppe opp. Han var jo sikkert en av romfolket og de hadde vel ikke rent mel posen?

De var korrupte.  

Jeg ville ikke støtte korrupsjon…

Dessuten måtte jeg jo rekke teologistudiene mine. Jeg måtte jo ikke miste en skoletime,

jeg skulle jo bli en god prest!

Uff, minner meg om en fortelling om en barmhjertig samaritan, der presten bare gikk forbi en mann som åpenbart trengte hjelp. Presten skulle jo av gårde for å lære andre mennesker å leve i godhet og nestekjærlighet slik Gud hadde sagt, så han hadde ikke tid til å stresse med en skamslått mann i grøfta på vei til jobb. Hvor ofte leste jeg ikke meg selv inn i rollen som den barmhjertige samaritan: den som var hjelpsom. Jeg tror alltid at jeg er den gode i fortellingen,

men nei, alt for ofte er jeg nok ikke bedre enn den ignorante presten.

I ettertid har jeg tenkt på hvorfor jeg ikke bare droppet en dag på skolen, spurt tiggeren hvor mye han tjente på en dag, gitt ham den summen og spandert kino, restaurant, noen nye klær og en god konsert på ham. Kunne ikke en fridag med litt luksus betydd veldig mye for ham?

Det var utrolig irriterende at den blinde mannen i nærheten av Jeriko skulle skrike så mye på Jesus. Ryktene om Jesus var nådd langt nå og folk stimlet til overalt hvor Jesus gikk. Prekenteksten foregår i slutten av evangeliet etter Lukas og Jesus var blitt litt av en kjendis i Israel. Ryktene om hans godhet og omsorg nådde frem før Jesus ankom steder. Derfor var det nå så sykt irriterende at den blinde mannen skulle ødelegge det gode inntrykket folket ville gi av byen sin.

De prøvde å hysje på ham.

Tvinge ham i stillhet.

Likevel, Jesus hadde tid.

Jeg ville forventet at Jesus gikk opp til mannen og helbredet ham, slik at han kunne se.

Men, det er ikke det han gjør.

Jesus hadde for stor respekt til å trenge seg inn på en slik måte. Han henvender seg til den blinde mannen og spør ham hva han ville at han skulle gjøre for ham.

Selv der jeg tror at jeg er god, viser Jesus seg å være enda bedre. Jeg hadde ikke tenkt å spørre tiggeren ved Majorstuen T-bane hva han ville jeg skulle gjøre for ham. Nei, jeg hadde planen klar. Det er ikke sikkert min hjelpeplan hadde vært det tiggeren ønsket i det hele tatt.

”Herre, la meg få synet igjen!”

Den blinde tiggeren, som i Markus´ evangelium heter Bartimeus, avslører/åpenbarer noe essensielt ved Jesus. For hva var det vi leste i den jødiske salmen fra GT-teksten i dag: ”Herren gir de blinde syn”. Bartimeus ante fra ryktene at det var en sterk link mellom Jesus og Gud. Da Jesus i tillegg helbredet og gav ham synet igjen, bekreftet Jesus det Bartimeus trodde. Kombinasjonen av Bartimeus´ tillit til Jesus og Jesu makt førte til en helbredelse.

Resultatet er at Bartimeus og folket takker Gud med sang. Det var vanlig blant jødene å jamføre Guds godhet med Guds omsorg for de svake og marginaliserte. Da sang de: ”Halleluja!”, som er en sammensetningen av ordet hallel og ja, som er forkortelse for Guds navn Jahve. ”Halleluja” betyr da ”syng takk til Gud” eller ”lovsyng Gud”. Kanskje de sang salme 146?

Paulus synger også takkesang helt i slutten av brevet sitt til romerne. Mange mener at denne siste sangen ble brukt i de tidligste kirkenes gudstjenester. Takkesangen eller lovsangen er en slags oppsummering av hovedtemaene i brevet: 1) Ved Jesu omsorg viser Gud alle mennesker sin makt, 2) at dette har vært skjult, men avslørt ved Jesu liv. 3) Resultatet fører til takknemlighet hos alle som fatter tillit til det.    

For de som ikke er vant til gå på gudstjenester i Den norske kirke, eller andre tradisjonelle kirker, så vil man kanskje ikke vite at fortellingen om Bartimeus gjentas i begynnelsen av alle gudstjenestene. Slik Bartimeus ropte: ”Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!”, slik synger vi:

”Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg.

Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg.

Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg.”

”Kyrie elison” betyr: ”Herre ha barmhjertighet”. Forskjellen er selvfølgelig at en gudstjeneste preges av at vi anerkjenner Jesus som en del av Den treenige Gud.

På samme måte som helbredelsen av Bartimeus fører til takkesang, avløses også kyrie eleison-sangen i gudstjenesten med takkesang/lovsang:

”Ære være Gud i det høyeste!

Og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.

Vi lover deg, vi priser deg, vi tilber deg, vi opphøyer deg. Amen.”[1]

Med frimodighet ber jeg bønnen om at Gud skal ha barmhjertighet med meg. Altså å hjelpe meg til å se hvem Gud er, slik at jeg kan bli grepet av at jeg har fått ny verdighet til tross for mine feil og mangler, for slik å kunne være til større hjelp der jeg tråkker mine hverdagsspor, samme om det er til hjelp for en tigger, noen av mine naboer eller kollegaer som trenger meg. I tillegg synger jeg med frimodighet om Guds storhet, for jeg vet han vil meg vel og at han også vil helbrede mitt ”syn” ved vende det bort fra min egen selvopptatthet og mot de som trenger en hånd å holde i, når livet røyner på. 

Bønn:

Nådige Jesus, vi takker deg for din uendelige godhet. Jeg vil be for alle som livnærer seg av å tigge, uansett hva årsaken er. Vær med dem nå i vinterkulden og la dem kjenne kjærlighet og varme fra uventet hold. Herre Jesus Kristus, Guds sønn, forbarm deg over oss, syndere. Takk for at du stadig jobber med oss, slik at din godhet får prege våre relasjoner mer og mer.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd

som var og er og blir en sann Gud

fra evighet til evighet.

Amen!

  

---

[1] Unntaket for lovsangen, kalt Gloria, er i fasten. Da synges den ikke. Mer om fastetiden om noen få uker.

---

[i] 35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. 36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. 37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» 38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: 41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» 42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» 43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

[ii] 1 Halleluja!
          

Lovsyng Herren, min sjel!
          
   

2 Jeg vil lovsynge Herren hele mitt liv,
          

synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.
          
   

3 Stol ikke på fyrster,
          

mennesker som ikke kan hjelpe.
          
   

4 De utånder og blir til jord igjen,
          

den dagen faller planene i grus.
          
   

5 Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper
          

og setter sitt håp til Herren sin Gud.
          
   

6 Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem,
          

han er trofast til evig tid.
          
   

7 Han hjelper de undertrykte til deres rett,
          

han gir mat til dem som sulter.
          

Herren setter fri dem som er bundet.
          
   

8 Herren gir de blinde syn.
          

Herren reiser de nedbøyde opp.
          

Herren elsker de rettferdige.
          
   

9 Herren verner innflyttere.
          

Han holder enker og farløse oppe,
          

men gjør veien kroket for dem som gjør urett.
          
   

10 Herren er konge til evig tid,
          

din Gud, Sion, fra slekt til slekt.
          

Halleluja!

[iii] 25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.