Såmannssøndag – Kristus: den rause såmannen

Prekentekst: Evangeliet etter Lukas 8,4-15[i]

GT-tekst: Jesajas bok 55,8-13[ii]

Brevtekst: Hebreerbrevet 4,12-13[iii]

Fortellertekst: Evangeliet Lukas 8,4-15 (samme som prekentekst)

Jesus ville vise verden Guds rike.

Han brukte ofte sammenligninger, eksempelfortellinger, metaforer og allegorier da han formidlet sitt budskap. I Bibelen går disse under tittelen ”lignelse”.

Når kunnskap og visdom skulle videreformidles, hadde israelittene mye mer sansen for praktiske fortellinger fra hverdagslivet enn teoretiske læresetninger.  

Denne søndagen er en av tre søndager som fungerer som en overgangsfase mellom åpenbaringstiden og fastetiden. Denne søndagen handler om Guds ord.

Guds ord er det ordet som gir verden liv og mening. I møte med de guddommelige ordene møter mennesker trøst og håp.

Trøsten, livet og håpet er gjennomgangstema i Jesaja-teksten. Kapittel 40-55 kalles for Trøsteprofeten. Disse kapitlene ble skrevet ca. 550 f. Kr., mens Jerusalem og tempelet lå i ruiner og jødene levde i fangenskap. Profetiene handler om at Gud ikke har glemt folket sitt, og høydepunktet i profetien skjer når Gud gjenreiser tempelet og Jerusalem. Vår tekst har tatt ekstatisk form og er avslutningen på trøsteprofetiene.

Snøen smelter, regnet vanner jordsmonnet og nye vekster spirer frem og blomstrer.

Vi får en ny vår!

Vi får et nytt håp!

Men Guds tanker er større enn det vi kan forestille oss. Alt vil bli bedre enn vi kan forestille oss,

en gang…

Brevet som er skrevet 600 år senere til de kristne hebreerne understreker at ikke alle løftene som er gitt av Gud gjennom Trøsteprofeten har gått i oppfyllelse.

Det viktigste gjenstår.

Jesus har vist oss hva redningen består av, men det som Jesus startet skal til slutt gjennomtrenge hele jorden.

Redningen Jesus viste oss er som et skarpt sverd som kan skille det gode fra det onde; skille kjærligheten fra det som ikke er kjærlighet.

Alle skal en dag stå til regnskap for Gud.

Ingen kan gjemme seg bort fra Guds rettferdige kjærlighet.

 

Det er to subjekter i Jesu lignelse: såmannen og jordsmonnet. Overraskende var det kanskje for disiplene at det var jordsmonnet Jesus hadde i tankene. Såmannen hiver ut såkornet sitt overalt. Raust eller sløsing?

Da Jesus sa at såkornet var Guds ord, er det naturlig å anta at såmannen var ham selv. Jesus ville overalt fortelle om Guds kjærlighet og håp, selv der hvor folk heller ville undertrykke på en djevelsk måte for egen vinning, enn å hjelpe på en kjærlig måte uten egen vinning.

Det er flere måter folk responderer på det budskapet Jesus kom med, men bare en gruppe i lignelsen responderer på en måte som overgår alle avlinger en bonde kan tenke seg.

Egentlig handler det siste jordsmonnet om de som fatter tillit til Jesu liv og velger å leve et liv som samsvarer med det livet Jesus levde,

i velvilje og kjærlighet mot alle mennesker.

Men det er visst mye som står i veien for mennesker som ønsker å leve dette livet fullt ut.

Bare én av fire jordsmonn er godt!

Er det en reel beskrivelse av verden slik vi møter den?

Er det bare én av fire mennesker som lever for hjelpe andre, selv om det ikke er noe å vinne for dem?

Jeg vet ikke.

En ting er i hvert fall sikkert: Ett mennesket som viser uforbeholden kjærlighet, bringer en godhet til verden som overgår hundre egoistiske menneskers gjerninger.

Én god gjerning overgår én ond gjerning hundre ganger!

Jeg blir glad av å tenke på at såmannen kastet ut overalt: Jesus har tro på at alle kan vise seg å være det gode jordsmonnet.

Jesus ser det beste i alle,

uansett utgangspunkt.

Fordi Bibelen, ved Jesus, viser oss så tydelig hva som er Guds ord – Guds liv og håp - for verden, kalles Bibelen ofte Guds ord. Derfor har denne søndagen ofte blitt kalt for Bibeldagen. I dette kirkeåret har vi fulgt jødenes forventninger til sin Messias, vi har sett at denne Messias kom på en måte som representerte avmakt og solidaritet med de fattigste og laveste på verdens rangstiger. Videre har vi vandret gjennom en åpenbaringstid, hvor det kan vise seg at Jesus er Guds eget speilbilde på jorden. Alt dette har vi fått ved å se etter overføringsverdien fra Bibelens fortellinger, salmer, profetier osv. til vår hverdag i dagens senmoderne verden.

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg har en bibel.

Hvis jeg ikke hadde hatt en bibel, ville jeg vært ateist.

En skikkelig ateist: en sekulær naturalist.   

Bønn:

Kjære Gud, takk for Guds ord inkarnert i Jesu liv. Takk for Barnet i stallen. Takk for Kjærligheten i verden. Takk for de nedskrevne fortellingene, sangene, profetiene, novellene og brevene som viser oss hvem du er: Takk for Bibelen! Takk for alle muntlige tradisjoner som har fortolket Bibelens fortellinger gjennom de siste 2000 årene. Takk for Kirken som har båret (på en brokete og til tider misvisende måte) fortellingen om ditt liv til verden. Hjelp oss til å bringe din kjærlighet ut til alle verdens kriker og kroker.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd

som var og er og blir en sann Gud

fra evighet til evighet.

Amen!

---

[i] [i] 4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
   

5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
   

9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal
          

se, men ikke se,
          

og høre, men ikke forstå.


11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

[ii] 8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          

og deres veier er ikke mine veier,
          

sier Herren.
          
   

9 Som himmelen er høyt over jorden,
          

slik er mine veier høyt over deres veier
          

og mine tanker høyt over deres tanker.
          
   

10 For lik regn og snø
          

som faller fra himmelen
          

og ikke vender tilbake dit
          

før de har vannet jorden,
          

gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          

gitt såkorn til den som skal så,
          

og brød til den som skal spise,
          
   

11 slik er mitt ord
          

som går ut av min munn:
          

Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          

men gjør det jeg vil
          

og fullfører det jeg sender det til.
          
   

12 For med glede skal dere dra ut,
          

i fred skal dere føres fram.
          

Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          

alle trær på marken klapper i hendene.
          
   

13 I stedet for tornekratt
          

skal det vokse sypresser,
          

i stedet for nesler
          

skal det vokse myrt.
          

Slik skal Herren få et navn,
          

et evig tegn som aldri slettes ut.

[iii] 12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. 13 Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.