Prekentekst: Evangeliet etter
Lukas 8,4-15[i]
GT-tekst: Jesajas bok 55,8-13[ii]
Brevtekst: Hebreerbrevet 4,12-13[iii]
Fortellertekst: Evangeliet Lukas
8,4-15 (samme som prekentekst)
Jesus ville vise verden
Guds rike.
Han brukte ofte
sammenligninger, eksempelfortellinger, metaforer og allegorier da han formidlet
sitt budskap. I Bibelen går disse under tittelen ”lignelse”.
Når kunnskap og visdom
skulle videreformidles, hadde israelittene mye mer sansen for praktiske fortellinger
fra hverdagslivet enn teoretiske læresetninger.
Denne søndagen er en av
tre søndager som fungerer som en overgangsfase mellom åpenbaringstiden og
fastetiden. Denne søndagen handler om Guds ord.
Guds ord er det ordet som
gir verden liv og mening. I møte med de guddommelige ordene møter mennesker
trøst og håp.
Trøsten, livet og håpet er
gjennomgangstema i Jesaja-teksten. Kapittel 40-55 kalles for Trøsteprofeten. Disse kapitlene ble
skrevet ca. 550 f. Kr., mens Jerusalem og tempelet lå i ruiner og jødene levde
i fangenskap. Profetiene handler om at Gud ikke har glemt folket sitt, og
høydepunktet i profetien skjer når Gud gjenreiser tempelet og Jerusalem. Vår
tekst har tatt ekstatisk form og er avslutningen på trøsteprofetiene.
Snøen smelter, regnet
vanner jordsmonnet og nye vekster spirer frem og blomstrer.
Vi får en ny vår!
Vi får et nytt håp!
Men Guds tanker er større
enn det vi kan forestille oss. Alt vil bli bedre enn vi kan forestille oss,
en gang…
Brevet som er skrevet 600
år senere til de kristne hebreerne understreker at ikke alle løftene som er
gitt av Gud gjennom Trøsteprofeten har gått i oppfyllelse.
Det viktigste gjenstår.
Jesus har vist oss hva
redningen består av, men det som Jesus startet skal til slutt gjennomtrenge
hele jorden.
Redningen Jesus viste oss
er som et skarpt sverd som kan skille det gode fra det onde; skille kjærligheten
fra det som ikke er kjærlighet.
Alle skal en dag stå til
regnskap for Gud.
Ingen kan gjemme seg bort
fra Guds rettferdige kjærlighet.
Det er to subjekter i
Jesu lignelse: såmannen og jordsmonnet. Overraskende var det kanskje for
disiplene at det var jordsmonnet Jesus hadde i tankene. Såmannen hiver ut
såkornet sitt overalt. Raust eller sløsing?
Da Jesus sa at såkornet
var Guds ord, er det naturlig å anta at såmannen var ham selv. Jesus ville overalt fortelle
om Guds kjærlighet og håp, selv der hvor folk heller ville undertrykke på en
djevelsk måte for egen vinning, enn å hjelpe på en kjærlig måte uten egen
vinning.
Det er flere måter folk responderer
på det budskapet Jesus kom med, men bare en gruppe i lignelsen responderer på
en måte som overgår alle avlinger en bonde kan tenke seg.
Egentlig handler det
siste jordsmonnet om de som fatter tillit til Jesu liv og velger å leve et liv
som samsvarer med det livet Jesus levde,
i velvilje og kjærlighet
mot alle mennesker.
Men det er visst mye som
står i veien for mennesker som ønsker å leve dette livet fullt ut.
Bare én av fire jordsmonn
er godt!
Er det en reel
beskrivelse av verden slik vi møter den?
Er det bare én av fire
mennesker som lever for hjelpe andre, selv om det ikke er noe å vinne for dem?
Jeg vet ikke.
En ting er i hvert fall
sikkert: Ett mennesket som viser uforbeholden kjærlighet, bringer en godhet til
verden som overgår hundre egoistiske menneskers gjerninger.
Én god gjerning overgår én
ond gjerning hundre ganger!
Jeg blir glad av å tenke
på at såmannen kastet ut overalt: Jesus har tro på at alle kan vise seg å være
det gode jordsmonnet.
Jesus ser det beste i
alle,
uansett utgangspunkt.
Fordi Bibelen, ved Jesus,
viser oss så tydelig hva som er Guds ord – Guds liv og håp - for verden, kalles
Bibelen ofte Guds ord. Derfor har
denne søndagen ofte blitt kalt for Bibeldagen.
I dette kirkeåret har vi fulgt jødenes forventninger til sin Messias, vi har
sett at denne Messias kom på en måte som representerte avmakt og solidaritet
med de fattigste og laveste på verdens rangstiger. Videre har vi vandret
gjennom en åpenbaringstid, hvor det kan vise seg at Jesus er Guds eget
speilbilde på jorden. Alt dette har vi fått ved å se etter overføringsverdien
fra Bibelens fortellinger, salmer, profetier osv. til vår hverdag i dagens
senmoderne verden.
Jeg kjenner jeg er
glad for at jeg har en bibel.
Hvis jeg ikke hadde hatt
en bibel, ville jeg vært ateist.
En skikkelig ateist: en
sekulær naturalist.
Bønn:
Kjære Gud, takk for Guds
ord inkarnert i Jesu liv. Takk for Barnet i stallen. Takk for Kjærligheten i
verden. Takk for de nedskrevne fortellingene, sangene, profetiene, novellene og
brevene som viser oss hvem du er: Takk for Bibelen! Takk for alle muntlige
tradisjoner som har fortolket Bibelens fortellinger gjennom de siste 2000
årene. Takk for Kirken som har båret (på en brokete og til tider misvisende
måte) fortellingen om ditt liv til verden. Hjelp oss til å bringe din
kjærlighet ut til alle verdens kriker og kroker.
Ære være
Faderen og Sønnen og Den hellige ånd
som var og
er og blir en sann Gud
fra evighet
til evighet.
Amen!
[i] [i] 4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en
stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en
lignelse:
5 «En såmann gikk ut for å så
kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og
fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6 Noe
falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte.
7 Noe falt blant tornebusker, og
tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar
frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han
ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
9 Disiplene spurte ham hva denne
lignelsen betydde. 10 Han svarte: «Dere er det gitt å
kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de
skal
se, men
ikke
se,
og høre,
men ikke forstå.
11 Dette er meningen med
lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12 De
ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra
hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede
når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir
satt på prøve, faller de fra. 14 Det
som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom
livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden
frukt. 15 Men det i den gode jorden, det
er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er
utholdende og bærer frukt.
og deres veier
er ikke mine
veier,
sier Herren.
9 Som himmelen er høyt over
jorden,
slik er mine
veier høyt over deres
veier
og mine tanker
høyt over deres
tanker.
10 For lik regn og
snø
som faller fra
himmelen
og ikke vender
tilbake dit
før de har
vannet jorden,
gjort den
fruktbar og fått den til å
spire,
gitt såkorn til
den som skal så,
og brød til den
som skal
spise,
11 slik er mitt
ord
som går ut av
min munn:
Det vender ikke
tomt tilbake til
meg,
men gjør det jeg
vil
og fullfører det
jeg sender det
til.
12 For med glede skal dere dra
ut,
i fred skal dere
føres fram.
Fjell og hauger
bryter ut i jubel foran
dere,
alle trær på
marken klapper i
hendene.
13 I stedet for
tornekratt
skal det vokse
sypresser,
i stedet for
nesler
skal det vokse
myrt.
Slik skal Herren
få et navn,
et evig tegn som
aldri slettes ut.
[iii] 12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere
enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg
og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. 13 Ingen
skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi
skal stå til regnskap for.
Takk for godt og spennende innlegg. Må si du slenger ut en rimelig prokokativ påstand på slutten her, når du sier at "Jeg kjenner jeg er glad for at jeg har en bibel. Hvis jeg ikke hadde hatt en bibel, ville jeg vært ateist. En skikkelig ateist: en sekulær naturalist." Er dette mest for å provosere eller er den naturlige åpenbaring verdiløs for deg?
SvarSlettTakk for at du engasjerer deg Magne! Det liker jeg :-)
SvarSlettNå er det ikke sikkert at sekulær naturalisme hadde sett dagens lys om det ikke var for den jødekristne påvirkningen vår del av verden har hatt, men sett at den hadde det og vi ikke hadde skriftlige bevitnelser om Jesus, så hadde jeg hatt problemer med den allmenne eller naturlige åpenbaring.
Uten Jesus finner jeg den naturalistiske forklaringen på artenes overlevelsesimpulser mer overbevisende enn at Gud står bak naturfenomenene og en såkalt "samvittigheten". Men fordi Jesus bryter så totalt med det naturalistiske "programmet", blir også den allmenne åpenbaring stappet full av verdi. Det handler mest om hva som kommer først. Fortellingene om levd liv i Bibelen, leder meg til å se Gud i naturen og samvittigheten: Den spesielle åpenbaring, åpenbarer den allmenne.
Slik er det for meg i hvert fall. Men hva vet jeg egentlig om hva jeg ville vært om jeg ikke hadde en bibel. Kanskje er det fordi jeg har en bibel at jeg i utgangspunktet tror jeg hadde vært ateist om jeg ikke hadde en?