14. søndag i treenighetstiden – Vingårdssøndag

Prekentekst: Evangeliet etter Matteus 20,1-16[i]

GT-tekst: Jesaja 27,2-6[ii]

Brevtekst: Paulus første brev til korinterne 1,1-3[iii]

Fortellertekst: (samme som prekentekst)

Himmelriket som et lønningssted er et interessant konsept.

Matteus bruker ofte begrepet ”himmelriket”, der Markus og Lukas bruker synonymet ”Guds rike” og hvor Johannes bruker begrepet ”evig liv”.

Himmelriket, eller Guds rike er Jesu hovedtema alle andre undertemaer bygger opp under.

Gud rike er et konkret sted som tilhører en konkret tid.    

Ifølge Bibelen skal dette riket etableres på jorden ved Jesu gjenkomst: ved vår tids ende.

Jesus bar hele Guds rike i sin egen person.

Hvis vi tror at Jesus er Guds eget liv på jorden, så har vi fått et gløtt inn i hva Guds rike består av. Videre er kirken kalt til å leve i etterfølgelse av Jesus og på den måten gjøre Guds rike synlig i verden. Paulus som vi leser om i dagens brevtekst sier et annet sted at: ”… Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede…”.[1] Det var dette Jesus kroppsliggjorde så fullkomment, som hans kirke i dag prøver å kroppsliggjøre ved hjelp av Guds kraft, en kraft Bibelen kaller Den hellige ånd.

Likevel må vi innse at kirken langt ifra er fullkommen i å kroppsliggjøre rettferdighet, fred og glede, slik Jesus gjorde det.

På den ene siden kan vi si at Guds rike er her og nå, i og med at Guds liv i form av Jesu person har gjort riket tilstedeværende her på jorden, og ved at Guds og Kristi ånd/Den hellige ånd er tilstedeværende som en hjelp for kirken til å gjøre riket synlig i verden.

Likevel må vi innse at Guds rike ikke er her ennå.

Verden, og kirken for den saks skyld, er så full av urettferdighet, vold og sorg at vi på ingen måte kan påstå at Guds rike er etablert på jorden allerede nå. Vi ser tegn etter riket og gjenkjenner at det er vakkert, men vi er ennå i ørkenvandring på vei til landet Jesus har lovet oss: himmelriket. 

I dagens tekst blir jordbruk i form av en vingård brukt som metafor på himmelrikets lønnssystem.

Å bruke vingården som metafor bringer med seg en sterk bildetradisjon i jødisk religion.

Som vi ser i dagens Gammeltestamentlige tekst fra Jesaja, er vingården et metafor for Israel: for jødene. Gud skal vokte over den å beskjære den, ja, til og med brenne opp alt som truer vingårdens gode avlinger. 

Hovedpoenget er at Gud skal passe på vingården.

I dette lyset ser vi at Gud er jordeieren som henter inn arbeidskraft til sitt rike. Selve arbeidsdøgnet kan tolkes som menneskehetens historie, og arbeidskraften er hans disipler/kirken. Arbeidet består da i å gjøre himmelriket synlig, mens vi venter på at Gud skal gjøre dom over hele verden. Selve lønningsdagen er redningen/frelsen/det evige liv/etableringen av Guds rike/- av himmelriket.

En jordeieren som går ut og henter inn arbeidskraft til alle døgnets tider, handler etter datidens sedvane urasjonelt. Det var vanlig at folk sto på torget og håpet på å få et arbeid den dagen. Spesielt etter at Kong Herodes´ tempel var ferdigstilt var det mye arbeidsledighet. Å få et dagsarbeid var helt avgjørende for tak over hodet og mat i magen. Som jeg fortalte forrige søndag var en denar en gjennomsnittlig dagslønn. Å være en slik arbeidsledig var nesten verre enn å være slave på den tiden. Slavene sto i hvert fall under beskyttelse av sin herre. 

Jordeierens som henter arbeidere på torget hele arbeidsdøgnet, viser derfor stor omsorg og hjertelag for de arbeidsløse. Han henter derfor inn folk helt til siste time, slik at han kan få gitt dem en dagslønn.

Nå er det kanskje et overraskelsesmoment for de første lytterne av denne fortellingen at jordeieren gikk ut og hentet arbeidere hele dagen, men sjokket i fortellingen kommer til slutt:

Alle fikk lik lønn!

Selv vi i dag med våre tarifflavtaler, kan i første omgang reagere på at dette er urettferdig lønnsutbetaling. Her har noen arbeidet i tolv timer, mens noen har arbeidet i én time, og så får de alle utbetalt en denar!?

Reaksjonene er sterke blant dem som hadde vært der lengst og fagforeninga går til sak mot jordeieren.

De kommer ingen vei med klagen.

Alle hadde fått det som var avtalt.

Urettferdigheten i denne fortellingen er ikke at noen fikk for lite, men at noen fikk for mye.

Og vi må gi jordeieren rett i at han kan selv velge hvordan han vil bruke pengene sine.

Fortellingen avsluttes med de litt kryptiske ordene: ”… de siste (skal) bli de første og de første de siste.”

Merkelig hierarki i grunnen…

De kryptiske ordene gir mer mening om vi vet hva som har blitt sagt i forkant av denne eksempelfortellingen/lignelsen. Disiplene har hatt noen indirekte spørsmål om hva som kommer til å skje med dem, ettersom de har vært trofaste mot Jesus. Jesu svar er at de skal få mangedobbelt igjen for alt de har gjort:

De skal nemlig få evig liv.

Evig liv, som vi har sett er et annet ord for himmelriket.

Ifølge vår fortelling blir det ikke gjort forskjell på folk i himmelriket.

Det Jesus sier er at alle skal få rettferdighet, fred og glede, uansett om hvor de er i livet eller hvor lenge de har levd.

Og det er ikke noen som skal få litt mindre: 
Alle skal få likt.

Hva da med dette hierarkiet om at den siste skal blir den første og den første skal bli den siste?

Vel, da er det interessant å bemerke seg at verset før vår fortelling begynner, sier Jesus nesten det samme, men i motsatt rekkefølge: 
”… de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.”

Det korresponderer bra med fortellingen vår. De som kom sist kom fremdeles sist, men de får lik lønn som de første, og de første kom fremdeles først, men de får ikke høyere lønn enn de siste. Jesus uttrykker, slik jeg tolker det, en antihierarkisk virkelighet med hierarkiske ord.

En annet måte å si det på er:

Den første er også den siste og den siste er også den første.

”For Gud gjør ikke forskjell på folk”, slik de første store kirkelederne Paulus og Peter uttrykket det.[2]

Vi møter altså et helt annet lønnssystem i møte med himmelriket. En hovedårsak er det jeg skrev om i begynnelsen. Det er fordi vi har fått et eksempel i Jesus og ved hans kraft, Den hellige ånd, at kirken i det hele tatt kan gjøre himmelriket synlig.

Det er ikke vår fortjeneste, derfor er lønnen i lignelsen egentlig ikke lønn for eget arbeid; 
det er en gave for et arbeid som Gud, ved Jesus Kristus og Den hellige ånd, har gjort gjennom oss. Og om du arbeidet lenge eller kort, så får du del i det evige liv på lik linje med alle andre.

Det er også et universelt preg over denne lignelsen jeg vil trekke frem til slutt.

Som vi har sett er vingården i Det gamle testamentet et bilde på Israel. Dermed kommer man ikke bort ifra at de som har kommet sent inn i arbeidet også kan tolkes som hedningene.

Altså alle oss ikke-jøder som begynte på arbeidet med å gjøre Guds rike synlig over tusen år etter Israel begynte arbeidet.  

La meg sitere kirkefader St. Hieronymus (347-420) tolkning av dagens evangelietekst:

Vi skal også se på den urettferdigheten som alle anklager eieren for, med tanke på dem som kom med i ellevte time. De kan for sin del ikke fatte hva han gjør. For om eieren er urettferdig, er han det ikke mot én, men mot alle. For de som kom ved den tredje time, hadde ikke gjort samme arbeidet som de som ble sendt til vingården den første timen. Likeså gjorde den som kom ved den sjette timen, mindre arbeid enn den som kom ved den tredje timen, og den som kom ved den niende timen, mindre enn den som kom ved den sjette. Alle var misunnelige på det sene kallet som hedningene fikk, og evangeliet blir feiltolket. Derfor avslutter Frelseren evangeliet med ordene: Slik skal de siste bli de første og de siste de første. Det innebærer at jødene flyttes fra hodet til halen og vi fra halen til hodet, 5 Mos 28,13.    

Om jeg kan være så frekk, i skade for å misforstå ham, å rette på St. Hieronymus å si:

Det innebærer at jødene nå er både hodet og hale og vi er både hale og hodet.

Nå står vi likt.

”Her er ikke jøde eller greker (hedning)… Dere er alle én i Kristus Jesus”, som Paulus så fint sa det.[3] Når Paulus i vår tekst sier at de kristne påkaller Herrens navn ”… på hvert sitt sted…”, er det et hint om Gud vingård. De første kristne så på seg selv som forvaltere av det arbeidet som startet med jødene. Det er en tett forbindelse, og arbeidet består i å gjøre himmelriket synlig i verden.

Dermed ser vi også den tette linken mellom søndagens tekster og forrige søndagens tekster, som handlet om vårt forvalteransvar på jorden frem til dommedag. Dagens tekster appellerer videre på at denne forvaltningen ikke gjør at mennesker stiller ulikt i møte med Gud og det evige liv. Så hvis noen skulle la seg forlede til å tenke at forrige ukes fortellingen handlet om at vi får forskjellig lønn, kan dagens tekster med den aller største tydelighet vise oss at det er en total feiltolkning.

Forvaltningsarbeidet kirken er kalt til å gjøre skal ikke gjøres med motivasjon i høy lønn, men være motivert av å være elsket.

Vi forvalter ikke for å bli forvaltet,

men vi forvalter, fordi vi er forvaltet.

Vi elsker ikke for å bli elsket,

med vi elsker fordi vi er elsket. 

Bønn:

Kjære Gud, takk for din kjærlighet som strekker seg ut til alle mennesker til alle tider og i alle livssituasjoner. Takk for at du ikke gjør forskjell på oss. Hjelp oss å ta innover oss den uendelige omsorg du har med oss. Hjelp oss til ikke å arbeide ut ifra fortjeneste, men ut ifra takknemlig for at du vil gi oss det evige liv. Gud, du ser all krig, undertrykkelse og vold som overflommer vår verden. Ikke drøy med å komme tilbake. La ikke flere lide nød. La ditt rike komme!

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd

som var og er og blir en sann Gud

fra evighet til evighet.

Amen!

---

[1] Rom 14,17

[2] Rom 2,11 jf. 1 Pet 1,17

[3] Gal 3,28 jf. Kol 3,11

---

[i] 1 For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. 2 Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. 3 Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. 4 Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ 5 Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. 6 Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ 7 ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
   

8 Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ 9 De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. 10 Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. 11 De tok imot den, men murret mot jordeieren 12 og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ 13 Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? 14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ 16 Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

[ii] 2 Den dagen skal de si:
          

Syng om den herlige vingården!
          
   

3 Jeg, Herren, vokter den
          

og vanner den til alle tider.
          

Jeg vokter den dag og natt
          

så ingen skal skade den.
          
   

4 Harm er jeg ikke,
          

men om den gir meg torn og tistel,
          

vil jeg gå til strid
          

og brenne opp alt sammen,
          
   

5 om den ikke søker vern hos meg
          

og slutter fred,
          

ja, slutter fred med meg. 
          
   

6 I dager som kommer, skal Jakob slå rot,
          

Israel skal vokse og blomstre
          

og fylle jorden med grøde.

[iii] 1 Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes 2 hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med alle som hver på sitt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!