Prekentekst: Paulus´ brev til
galaterne 5,16-26[i]
GT-tekst: Salmene 36,6-11[ii]
Evangelietekst: Evangeliet etter
Matteus 5,20-26[iii]
Fortellertekst: Første Mosebok
1,1-2,3[iv]
Lev et liv i Ånden!
Hva huleste betyr det å leve i
Ånden?
Paulus remser opp i fleng hva
dette betyr:
kjærlighet,
glede,
fred,
overbærenhet,
vennlighet,
godhet,
trofasthet,
ydmykhet og
selvbeherskelse.
Kontrasten til å leve dette livet er
noe Paulus kaller kjøttet.
Det er jo for oss selvfølgelig et merkelig
antropologisk begrep,
men heldigvis remser Paulus opp i
fleng hva dette livet går ut på:
hor,
umoral,
utskeielser,
avgudsdyrkelse,
trolldom,
fiendskap,
strid,
sjalusi,
sinne,
selvhevdelse,
stridigheter,
splittelser,
misunnelse,
fyll,
festing
og mer av samme slag
Paulus fant tydeligvis flere stikkord
som kjennetegner kjøttet enn Ånden, ja, det ser ut som han hadde mer på lager,
men valgte begrense seg til femten stikkord…
Selv om fyll og festing også i dag
kan føre til voldelige og sårende handlinger, så er nok det Paulus henviser til
av fyll og festing i antikkens middelhavsområder av en ganske annen kaliber enn
dagens firma-, nabo-, venne- klassefest eller en våte turer på byen.
Poenget er uansett at Paulus
oppfordrer de kristne galaterne til å leve etter Ånden og ikke etter kjøttet.
Litt skremmende er det å høre at de
som lever kjøttet ikke skal få del i Guds rike.
Men før vi freaker helt ut av dette
er det jo verdt å spørre seg hva Paulus mener kjennetegner Guds rike.
Et sted sier Paulus følgende:
”For Guds rike består… i
rettferdighet,
fred og
glede i Den hellige ånd.
Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og
blir respektert av mennesker.”[1]
Kjennetegnene på Guds rike i dette
sitatet er altså kortversjonen av hva det betyr å leve i Ånden.
Å leve i Ånden er altså å leve i
samsvar med det som kjennetegner Guds rike.
Det vil altså si at de som lever i
kjærlighet,
glede,
fred,
overbærenhet,
vennlighet,
godhet,
trofasthet,
ydmykhet og
selvbeherskelse,
de er med på å gjøre Guds rike synlig
i verden.
I dag går pengene for årets TV-aksjon
på NRK til Kirkens nødhjelps vannaksjon:
”Vann forandrer alt!”
Når det ordnes slik at man ikke
lenger trenger å gå fem timer for å få vann, men får vannet helt inn til der du
bor, da åpnes det så mange muligheter at det vil ta litt tid å skulle remse opp
alle godene dette fører med seg.
Arbeidet kvinner og menn legger ned
for å virkeliggjøre dette krever overbærenhet, vennlighet, selvbeherskelse,
trofasthet og ydmykhet ovenfor lokale behov. Hele prosjektet står i godhetens
tjeneste og lykkes prosjektet vil det uroen og den daglige gnagende bekymringen
vendes om til fred.
Gleden blir til å ta og føle på.
Jeg velger å tro at det er empatien
og medfølelsen for de som lider tap av sine barn og kjæreste familie og venner
på grunn av vannmangel, som driver Kirkens nødhjelps vannprosjekt fremover.
I klartekst resulterer innsamlingen
av dagens Tv-aksjon til å synliggjøre Guds rike, altså tegnet på hva det vil si
å leve et liv i Ånden.
I Paulus har vi fått mange stikkord
på hva Guds rike består av og at vi skal leve deretter. Likevel viser Jesus i
dagens evangelietekst at å leve fullkomment etter det som kjennetegner Ånden
eller Guds rike, er umulig for oss mennesker. Bare Jesus er den som viser
verden hvordan Guds rike ser ut i et liv levd i Ånden. Dermed er det kristne
budskapet klart:
Guds rike er midt iblant oss, i og
med Jesus og det livet han lærte oss å leve, men det er ikke her ennå på en
fullkommen måte, i og med at verden og vi mennesker er ufullkomne.
Paulus sier at kjøttet har visse
begjær, og jeg tror at de siste ordene om tom ærgjerrighet utfordring og
misunnelse er kjernen i dette begjæret. Vi mennesker har en mørk side ved oss
som går ut på at vi sammenligner oss med andre. Vi sammenligner oss ikke med
hvem som helst, men gjerne med de som er like oss selv. Ved å sammenligne oss
ligger det noen farer og lurer:
Vi misunner eller vi ser ned på andre.
Vi kjenner oss utfordret.
Vi vil ha noe noen andre har, eller
vi godter oss over at vi faktisk har noe andre ikke har.
Denne sammenligningen fører fort til
rivalisering,
Og rivalisering kan føre til hovmod,
jeg bedre enn han/hun.
Rivaliseringen kan også føre til
mismot: Følelsen av å være mislykket.
Når disse tankene får taket på oss,
startes en destruktiv spiral som skyver kjennetegnene på Guds rike ut av vår
verden.
Dermed ødelegger vi for oss selv slik
at vi ikke får del i Guds rike, men et annet mer destruktivt rike får innpass
hos oss, og ordene fra Paulus blir virkelighet i våre liv.
Når noen vi sammenligner oss med har
suksess,
kan det stikke dypt magen.
Hvem er det de tror de er?
Vi har også en fantastisk evne til å finne dritt på de personene vi rivaliserer med.
Han eller hun er en skandale!
Det kan gnage på innsiden av oss og
denne rivaliseringen kan begynne å trekke livskraften ut av oss. Vi kjenner på
bitterhet og at vedkommende står i veien for egen vellykke.
Vi roter oss inn i misunnelse,
rivalisering og tom ærgjerrighet,
i verste fall forplanter rivaliseringen
seg videre, slik at det dannes for- og motpartier.
Det er når vi har rotet oss
inn i denne fortvilte destruktive spiral at Gud kommer oss til hjelp. Som vi
leser i dagens salme:
”Herre, til himmelen rekker
din miskunn,
din trofasthet når til
skyene…
Herre, du berger både
mennesker og
dyr.
Hvor dyrebar er din
kjærlighet, Gud!
I skyggen av dine vinger søker
menneskebarna ly.”
Gjennom Jesu liv finner vi veien ut
av det destruktive og inn til det gode.
Gjennom Jesu liv kan vi fatte tillit
til at Gud vil oss vel;
at Gud elsker selv om vi havner i
kjødelige gjerninger, som Paulus sier.
Gjennom Jesu liv kan vi innrømme
destruktive tanker, ord, holdninger og handlinger,
uten følelse av skam.
Gjennom Jesu liv kan vi få styrke til
å tilgi andre det vonde de har påført oss og de vi er glad i.
Gjennom Jesu liv har vi fått en vei
som leder oss ut av det onde og inn i det gode som Bibelen omtaler som Guds rike.
I Jesu død og i tilliten til hans
oppstandelse kan vi håpe at døden ikke har det siste ordet, men at livet seirer
til slutt også i våre liv.
Det er bare en ting å gjøre. Vi må fortelle
vedkommende rival hvordan vi føler det, og å be om tilgivelse.
Kanskje vi får en ny venn.
Slik sett gir det mening å skulle
korsfeste våre kjødelige begjær og lidenskaper. Måten Jesus levde og døde
handler om at vi kan innrømme skyld uten redsel for skam og fordømmelse fra
Gud, og slik hjelpes vi med å gi hverandre den dyrebare gaven som heter:
tilgivelse.
Bare den som ser seg selv som elsket
for den han/hun er, kan erkjenne feil og å erkjenne det kirken kaller synd,
uten redsel for å bli forkastet. Å leve i Ånden er å leve i lyset av å være
elsket.
Når vi vet at vi er elsket, kan vi gå
med hodet hevet og med mot i brystet på formaningen fra Paulus:
”Lever vi ved Ånden, så la oss også
vandre i Ånden.”
Nå er det ikke tvang som driver oss
til å være gode og å be om tilgivelse der vi har gjort noe galt,
men takknemligheten over å være
elsket, uansett.
Ifølge Bibelen var det slik Gud hadde tenkt at verden skulle leve i harmoni og omsorg med hverandre.
Bønn:
Kjære Gud, hjelp oss til å leve i
Ånden. Hjelp oss til å glede oss over andres lykke i stedet for å misunne.
Hjelp oss til heie på hverandre i stedet for å rivalisere. Takk for Gud for
Kirkens nødhjelp og arbeidet de gjør med å gjøre ditt rike synlig. La os gripes
av nøden rundt oss og spesielt for de som mangler vann. La oss få være
bønnesvaret i dag ved å støtte arbeidet med å gi en million mennesker vann.
Ære være Faderen og Sønnen og Den
hellige ånd
som var og er og blir en sann Gud
fra evighet til evighet.
Amen!
[i] 16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere
ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For
kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse
ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under
loven. 19 Det er klart hva slags
gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi,
sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg
har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke
arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet,
glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke
av loven! 24 De som hører Kristus til, har
korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet så vi
utfordrer og misunner hverandre.
[ii] 6 Herre, til himmelen rekker din
miskunn,
din trofasthet
når til
skyene.
7 Din rettferd er som mektige
fjell,
som det store
havdyp er dine
dommer.
Herre, du berger
både mennesker og
dyr.
8 Hvor dyrebar er din kjærlighet,
Gud!
I skyggen av
dine vinger søker menneskebarna
ly.
9 De får nyte overfloden i ditt
hus,
du lar dem
drikke av din gledes
bekk.
10 For hos deg er livets
kilde,
i ditt lys ser
vi lys.
11 La din miskunn vare for dem som
kjenner deg,
din rettferd for
de oppriktige av hjertet.
[iii] 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet
langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
21 Dere har hørt det er sagt til
forfedrene: ‘ Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være
skyldig for domstolen.’ 22 Men jeg sier dere: Den som blir
sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin
bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din
ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
23 Om du bærer offergaven din fram
til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, 24 så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli
forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! 25 Skynd deg å komme overens med motparten din mens du
ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til
dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. 26 Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra
før du har betalt til siste øre.
[iv] 1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og
jorden.
2 Jorden var øde og tom, mørke lå
over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3 Da
sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud
så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og
det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en
hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.» 7 Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under
hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. 8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og
det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen
skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble
slik. 10 Gud kalte det tørre landet jord,
og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var
godt.
11 Gud sa: «Jorden skal bli grønn!
Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som
bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter
frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så
at det var godt. 13 Og det ble kveld, og det ble
morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «Det skal bli lys på
himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider,
dager og år. 15 De skal være lys på
himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik. 16 Gud laget de to store lysene, det største lyset til
å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på
himmelhvelvingen til å lyse over jorden, 18 til
å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så
at det var godt. 19 Og det ble kveld, og det ble
morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: «Vannet skal myldre av
levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.» 21 Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende
skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler
med vinger. Og Gud så at det var godt. 22 Gud
velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og
fuglene skal bli mange på jorden.» 23 Og
det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: «Jorden skal bære fram
alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble
slik. 25 Gud laget alle slags ville dyr
og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var
godt.
26 Gud sa: «La oss lage mennesker
i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene
under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på
jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt
bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og
bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i
havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på
jorden.» 29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere
alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som
bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under
himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg
alle grønne planter å spise.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var
svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
1 Så var himmelen og jorden
fullført, med hele sin hær. 2 Den sjuende dagen fullførte Gud
det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det
arbeidet han hadde gjort. 3 Gud velsignet den sjuende dagen
og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud
hadde gjort da han skapte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar