Prekentekst: Evangeliet
etter Matteus 25,31-46[i]
GT-tekst: Jesaja 57,14-16[ii]
Brevtekst: Johannes´
åpenbaring 20,11-13[iii]
Fortellertekst:
Evangeliet etter Johannes 18,33-37[iv]
Da er siste dag i
kirkeåret ankommet.
Dagen som alt for ofte
har blitt fremstilt til skrekk og gru for de som ikke kaller seg kristne.
Svovelpredikanten skriker
med ristende stemme og med en bibel høyt hevet foran de tilhørende:
”Er du klar når Jesus
kommer igjen for å dømme deg! Er du klar i natt når du sover og Jesus kommer
igjen (… for å ta deg)!”
Jeg får bilder av dårlige
skrekkfilmer med gjenferd som kommer og hjemsøker sine familier og skremmer dem
om natten.
Det er som om noen tenker
at Jesus på den siste dagen endelig skal fullføre den hevnen han ikke tok da
han vandret her på jorden;
at han skal ta den
endelige hevnen han ikke tok etter oppstandelsen.
Noen er så opphengt i et
hevngjerrig gudsbilde at de aldri helt klarer å ta innover seg at Gud er, slik
vi blir kjent med Gud i Jesu person, ubetinget tilgivende, kjærlig, og elsker
alle slik en mor elsker sine barn.
Personlig mener jeg det
er helt sykt å prate om dette med skremsel som virkemiddel. Leser man ordene evangelieteksten
i sammenheng med Jesu liv, så blir det helt feil å tro at Jesus pratet om dette
for skremme vennene sine.
Sannsynligvis er dette
ord til trøst for en gruppe kristne som er fattige, uten beskyttelse i sin
samtid og utsatt for stadige forfølgelser. Vi må ikke glemme at Bibelen ble
skrevet den gang kristendommen ikke hadde status eller noen form for makt i
samfunnet. Vi prater om en jaget og misforstått gruppe mennesker.
Jesus har en lengre tale
om de siste ting som skal skje ved historiens ende. I dag leser vi den tredje
av tre lignelser som omhandler dommens dag. Vi hadde lignelsen som er rett før
dagens, om talentene, 13. søndag i treenighetstiden.
I dag er det likevel en
mer avsluttende karakter over domslignelsen.
Johannes beskriver et
fremtidssyn av at jorden går under og at alle mennesker som noen gang har levd skal
føres frem til Gud på den siste dag, for å dømmes etter sine gjerninger. Om
jorden går under ved at en meteor treffer jordkloden og sletter alt liv, eller
om det er solen som slukker om titusenvis av år, eller om det rett og slett er
Gud som bare sier at nå er det ferdig, sier ikke tekstene i Bibelen noe om.
Poenget er at en dag skal alt som noen gang ha skjedd komme opp i dagen og
Jesus er den som skal opptre som en dommer slik kongene gjorde før i tiden.
Likevel er det viktig å
se at han også opptrer som en gjeter.
Jesus sa jo om seg selv
at han er den gode gjeteren.
Altså er det en
omsorgsfull og beskyttende konge som skal dømme.
Det er gjennomgående i Matteus
sine lignelser at dommen har to utganger:
Evig belønning eller evig
straff.
Hos Johannes brukes begrepene
på de utgangene som
evig liv eller evig død.
Hvordan vi skal forstå
dette er det ikke lett å si noe om.
Det vi uansett kan si noe
om er hva som kvalifiserer til den ene eller andre utgangen.
Vi skulle kanskje tro at
det handlet om å tro på de riktige tingene;
at vi har riktig kognitiv
forståelse av hva det vil si å være rettroende.
Er det ikke det Jesus
sier da?
Nei, faktisk ikke.
Noe så praktisk handler det
om som å gi sulte mat, gi tørste drikke, gi fremmede og husløse et sted å bo,
gi de nakne klær, vise omsorg for de syke og å gi fellesskap til de som er
isolert i fengsel (kunne vi sagt isolert i ensomhet i dag?).
Disse gjerningene er det
som skiller de som får liv i Guds riket og de som får død i ”… den
evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.”
Nå finnes det ingen lære i kristendommen som sier eksplisitt at
noen mennesker helt sikkert kommer til å havne i evig ild. Det er også temmelig
kryptisk for oss i dag hva denne ilden egentlig innebærer. Det som er sikkert er
at ilden er noe som fortærer ting, slik at det opphører å eksistere. Det eneste
kristen lære slår fast med sikkerhet er at alt det onde og det som
representerer det onde, som djevelen og englene hans, skal brennes opp.
Altså døden og ondskapen skal opphøre og eksistere.
Her legger jeg meg til en lang tradisjon av katolsk lære om de
to utganger.
Det finnes to utganger, men vi vet ingenting om noen mennesker faktisk
skal til evig ild, men vi vet ikke med sikkerhet om noen ikke skal der heller.
Bare Gud vet.
Vi leser jo i Jesaja-teksten i dag at Gud ”… ikke er harm for
alltid”.
Det er delte meninger i den kristne verden om hvordan vi skal
forstå fortapelsen, men det vi kristne uansett skal gjøre er i nestekjærlighet
å be om at alle får muligheten til å entré Guds rike gjennom Jesu seier over
døden.
Jeg håper for all del ikke at det er noen som faktisk håper at
noen skal havne i en evig ild…
Ok, men er det ikke noe annet som skurrer her?
Er det ikke troen alene som redder da?
Er det ikke det vi har hørt gjennom hele kirkeåret?
”Det er ikke egenprestasjon som redder, men Guds kjærlighet!”.
Jo, det er summen av de gode kristne nyhetene, men det henger
tett sammen med gjerninger.
La meg forklare.
En lege som unnlater å gjøre folk friske, lindrer folks smerter
eller stiller riktige diagnoser, kan vel knapt kalles en lege?
En kjørelærer som ikke har peiling på bil, kjøreregler eller
veiskilt, kan vel knapt kalles en kjørelærer?
En politibetjent som ikke ønsker å gripe forbrytere og aldri
bruker tiden på å begrense kriminalitet, kan vel knapt kalles en politimann?
Dere skjønner kanskje hvor jeg vil hen…
Vår identitet skapes ikke ved å gi oss selv en tittel eller
merkelapp. Vår identitet skapes ved hva vi velger å bruke livet vårt på.
En ond drittsekk som fortsetter å være en ond drittsekk, blir
ikke god bare av å kalle seg god.
Det kreves handling og endret levemåte før en drittsekk faktisk
blir god.
Et populært utrykk jeg har hørt fra ulike folk er:
”Du er ikke hva du gjør!”
Det er jeg rett og slett uenig i.
Da er jeg mer fan av utrykket:
”Fortell meg hva du gjør, så skal jeg si deg hvem du er.”
I en av Bibelens brever finner vi et brev fra en som heter
Jakob. Han skriver følgende:
”Hva hjelper det, søsken, om noen sier
at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Sett at
en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier
til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det,
dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: i seg
selv, uten gjerninger, er den død.”[1]
Dette er egentlig det samme jeg har sagt ovenfor: Det hjelper
ikke om man kaller seg kristen, hvis man konstant unnlater å handle
nestekjærlig.
Det er like lite troverdig som en som kaller seg lege, men
unnlater å hjelpe alle syke.
La meg skyte inn med en gang: Å havne på feil side på dommens dag
handler ikke om det onde vi gjør og har gjort, men om det gode vi unnlater å
gjøre og har unnlatt å gjøre.
Når alt dette er sagt så må det sies at det er litt unødvendig å
presisere dette, ettersom det er umulig for en som vet at hun/han er elsket av
Gud ikke å vise barmhjertighet og omsorg for de som lider nød. Det er en
praktisk umulighet og en indre selvmotsigelse at noen skulle kjenne seg elsket
med Guds kjærlighet og evige nåde, men aldri selv å vise kjærlighet eller nåde
for noen som helst. Den som ikke har nåde eller kjærlighet å gi, har heller aldri
opplevd å være elsket med nåde.
Derfor vil et kristent uttrykk kunne artikuleres slik:
”Vis meg hvordan du er elsket, så skal jeg si deg hvem du blir”.
Poenget mitt var bare å vise at dommen vurderes ut fra
gjerninger, fordi barmhjertighetsgjerninger er beviset på at vi har fått del i
Guds kjærlighet. Å utføre gode gjerninger og å være ubetinget elsket henger
uløselig sammen.
Talen om dommedag har en sentral formaning til oss:
Vi skal leve som om Jesus
kommer igjen i morgen. Det vil si leve i ubetinget kjærlighet og i åpenhet for
hverandre i omsorg, barmhjertighet, erkjennelse av skyld og med en tilgivende
holdning. Vi skal ikke leve i nestekjærlighet i redsel for at Jesus skal komme
å ta deg med buksa nede, men fordi meningen med livet er å møte sine
medmennesker med godhet og fred. Det er meningen med livet å leve slik hver dag
til alle tider, når det er passende og upassende.
Dommen gir oss også et
håp om å få se Jesus slik han er; et håp om å endelig få komme hjem.
I Jesaja-teksten leser vi
om jødenes vei hjem fra eksilet i Babylon. Veien har mange
hindringer/snublesteiner som er folket synd og som står i veien for å se Gud
slik Gud er. Men på den siste dagen skal sorg og nød opphøre. Der skal vi få
leve i fellesskap med hverandre uten rivalisering, misunnelse eller
forkastelse. Der får vi håpet om å bli fullt inkludert uansett hvem vi er.
Derfor blir det så prekært i vårt kristne håp at Jesus ikke må drøye, men komme
snart igjen!
Bønn:
Kjære Gud, takk for at du
har reddet oss og at du passer på oss gjennom helse og sykdom, gjennom lykke og
ulykke og gjennom liv og død. La alle mennesker som får se deg slik du er på
dommens dag få del i ditt rike. Du som elsker alle og har makt til å redde hvem
du vil fra en evig død, la ikke noen gå fortapt av de som vil leve i din
tilgivelse og kjærlighet, enten det er i dette livet eller på den ytterste dag
foran din trone. Hjelp oss å leve i forsoning og omsorg ovenfor hverandre. Lær
oss å vende det andre kinnet til, slik at fred kan virkeliggjøres i alle våre
relasjoner. Vær nær de som lider, og vær så snill å skynd deg med å etablere
din perfekte kjærlighetsverden.
Ære være Faderen og
Sønnen og Den hellige ånd
som var og er og blir en
sann Gud
fra evighet til evighet.
Amen!
Ps. Kirkeåret 2013/2014
er over. På grunn av tidspress klarte jeg ikke å poste 3., 4., 5., 6., 7., 8.,
15., 16., 20. (bots og bønnedag), 21. (Allehelgensdag), 22. og 23. søndag i
treenighetstiden. Disse tolv blogginnleggene vil jeg poste litt spredt utover
det kommende året.
Takk til alle som fulgte
med på bloggen! Det var ekstremt lærerikt for min del. Kommer med et eget
blogginnlegg, hvor jeg oppsummerer mine tanker etter et intensivt år i møte med
søndagenes kirketekster.
[i] 31 Men når Menneskesønnen kommer i
sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i
herlighet, 32 og
alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en
gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin
venstre.
34 Så
skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av
min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens
grunnvoll ble lagt. 35 For
jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg
var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så
til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare:
‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg
mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok
imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem:
‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken,
har dere gjort mot meg.’
41 Så
skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet,
til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga
meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok
ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i
fengsel, og dere så ikke til meg.’ 44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst
eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til
hjelp?’ 45 Da
skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke
gjorde mot én av disse minste, har
dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige
til evig liv.»
Bygg, bygg, rydd
vei!
Ta bort hver
snublestein
fra veien til folket
mitt!
15 Så
sier han som er høy og
opphøyd,
han som troner evig,
Den hellige er hans
navn:
I det høye og hellige bor
jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i
ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er
bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er
knust.
16 For
jeg fører ikke sak til evig
tid
og er ikke harm for
alltid.
Da ville ånden bli kraftløs for mitt
ansikt,
livspusten som jeg har
laget.
[iii] 11 Og jeg så en stor, hvit trone
og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke
lenger til. 12 Og
jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så
ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto
skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og
dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine
gjerninger.
[iv] 33 Pilatus gikk da inn i borgen
igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34 Jesus svarte ham: «Sier du
dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus.
«Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har
gjort?» 36 Jesus
svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne
verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene.
Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er
konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet
til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar