Prekentekst: Evangeliet etter
Lukas 1,26-38[i]
GT-tekst: Jesaja 7,10-14[ii]
Brevtekst: Paulus´ brev til
galaterne 4,4-7[iii]
Fortellertekst: (Samme som
prekentekst)
Paulus er sint.
Sint fordi noen har lurt
galatermenigheten han er så glad i til å tro at det å være kristen handler om å
gjøre ulike riter, slik at Gud kunne bli fornøyd. De hadde begynt å praktisere ulike
sider ved jødedommen igjen. Sider som fordreier det bilde som av Gud som Jesus
viste.
De hadde fått det for seg at de
måtte gjøre ulike religiøse riter for å tilfredsstille Gud.
Men det er slik slaver handler i
forholdt til eieren sin.
I møte med Gud, slik Jesus viser
oss han Gud er, er de ikke rom for slaver.
Det var jo akkurat disse
herre-slave-relasjonene Jesus brøt fundamentalt med (jf. bloggen 1. Søndag i
fasten).
Det var jo akkurat slike
relasjoner troen på Jesus skulle redde oss fra!
Det var jo akkurat derfor Jesus
ble født av en ung jente og unnfanget ved Guds ånd.
Et nytt mønster er kommet med
Jesus:
tjener-venn-relasjoner
eller
forelder-barn-relasjoner.
Maktmisbruk er byttet ut med
omsorg. Gud vil ikke herske som en slaveeier,
men Gud vil tjene som en venn og
elske som en far.
Dette er også noe av det nye
kristendommen bringer til jødedommen.
Fjerde søndag i advent møtte vi
den gravide Maria og hennes slektning Elisabeth, som også var gravid. Du lurer
kanskje på hvorfor denne søndagen ikke er tredje søndag i fasten og hvorfor
teksten om Maria kommer igjen nå? Årsaken er at den 25. mars er akkurat ni
måneder fra 25. desember. Da kirken i antikken bestemte seg for å sette 25.
desember til å feire Jesu fødselsdag, ble det også satt en dag for å feire da
Maria fikk beskjed, et bud, fra en engel om at hun skulle bli med barn. Man
regner denne dagen som dagen Jesus ble unnfanget. Altså brukes den søndagen som er
nærmest 25. mars til å feire beskjeden om at Guds redning skulle bli født.
Nå har jeg allerede skrevet om
Maria fjerde søndag i advent, så du kan lese der om du ønsker det. Det
viktigste i dag er å se hvilken sammenheng teksten står i. Nemlig at Jesus kom for
redde oss fra herre-slave-relsasjonene, ved å vise oss hva Skaperen bak alt
står for. Når en av menighetene Paulus hadde et ansvar for begynte å rote med
kjernen i beskjeden fra Gud, så er det ikke så rart at han blir sint.
Den dagen vi mennesker først
begynner å tenke at vi må prestere eller ta oss godt ut for å være god nok for
denne verden, er den dagen vi begynner å tråkke over lik for fremstå vellykket,
eller den dagen vi legger oss ned og lar oss tråkke på.
Hvis vi ikke kjenner oss verdige,
til tross for hva vi får til eller ikke får til, føres vi fort inn i
destruktive relasjoner.
Kong Ahas som levde ca. 700 år før
Kristus turte ikke å stole på Gud, den gang Jerusalem var under beleiring av
nabokongene. Da ble det gitt en profeti av profeten Jesaja som ble av enorm betydning
for de kristne. Profetien har mange ganger blitt regnet som at Gud vil opprette
et nytt kongedynasti fra en av kong Davids etterkommere. De første kristne
tolket ”den unge jenta” å være Maria, og hennes sønn Emmanuel, som betyr Gud
med oss, å være Jesus.[1]
Det gamle testamentet er opprinnelige skrevet på hebraisk, men det ble også
oversatt til gresk en tid før Jesu fødsel. Den greske versjonen, Septuaginta
(forkortet LXX), oversatte det hebraiske ordet alma: ung jente, til det greske ordet parfenos: jomfru. Årsaken er at en ung jenta forutsettes å være
seksuelt urørt, men det er ikke alle forskere som er enig i dette. Uansett førte
det til en styrket troverdighet til Marias jomfrufødsel, og som vi vet fra
adventstiden, så skulle jødenes redningsmann komme fra Davids kongeslekt. Frem
til 2005 hadde også den norske oversettelsen alltid vært ”se en jomfru skal bli
med barn”. Men fra 2005 valgte Det norske bibelselskap å holde seg til den
eldste begrepet fra den hebraiske versjonen.
Maria ble utsatt for
mistenksomhet. Fremdeles i dag lever rykte blant jødene at Maria hadde seg med
en romersk soldat. Ved å si ja til å føde Guds eget liv, risikerte hun livet
etter jødisk lov. Hun kunne blitt steinet.
I møte med Jesus har jeg vanskelig
for å tro at han bare var et vanlig menneske. Og når jeg sitter med tilliten
til at Jesus var Guds liv på jorden, da sitter jeg også med en enorm beundring
for Maria. Gjennom hele kirkens historie har hun blitt æret for å være
theotokos: Den som fødte Gud. Maria forsto ikke hvordan dette kunne gå for seg.
På samme måte som at det er umulig
for oss å fatte fullt ut hvem Gud er i seg og for oss, er det umulig for oss å
forstå hva det innebærer at Maria ble gravid med Guds eget liv. Derfor vil jeg
ære henne, slik hun selv synger at alle slekter kom til å gjøre.
Bønn:
Kjære Gud, jeg takker Maria for at hun var villig til å føde din synlige godhet til verden, selv om det kostet henne alt. Hjelp oss til ikke å forveksle din godhet med betingelser og
krav, men til å stole på at vi er elsket av deg slik en god forelder elsker sine
barn. Hjelp oss til tjene hverandre fremfor å herske og til å elske andre fremfor
å hevde oss selv
Ære være
Faderen og Sønnen og Den hellige ånd
Som var og
er og blir en sann Gud
Fra evighet
til evighet.
Amen!
[i] 26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen
Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann
av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen
kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
29 Hun ble forskrekket over
engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til
henne:
«Frykt ikke,
Maria! For du har funnet nåde hos
Gud.
31 Hør! Du skal bli med barn og
føde en sønn,
og du skal gi
ham navnet
Jesus.
32 Han skal være stor og kalles
Den høyestes Sønn,
og Herren Gud
skal gi ham hans far Davids
trone.
33 Han skal være konge over Jakobs
hus til evig tid;
det skal ikke
være ende på hans kongedømme.»
34 Maria
sa til engelen:
«Hvordan skal
dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen
svarte:
«Den hellige ånd
skal komme over
deg,
og Den høyestes
kraft skal overskygge
deg.
Derfor skal
barnet som blir
født,
være hellig og
kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet
venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få
barn, er allerede i sjette måned. 37 For
ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da
sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har
sagt.» Så forlot engelen henne.
[ii] 10 Herren talte igjen til Ahas og sa: 11 «Be om et tegn fra Herren din Gud, nede fra
dødsriket eller oppe fra det høye!» 12 Men
Ahas svarte: «Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.»
13 Da sa han: «Så hør da, Davids
hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, må dere også trette min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den
unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet
Immanuel.
[iii] 4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en
kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som
sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn
i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 7 Derfor
er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av
Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar