Fastelavnssøndag – Guds hjerte

Prekentekst: Evangeliet etter Johannes 17,20-26[i]
GT-tekst: Høysangen 8,6-7[ii
Brevtekst: 1 Korinterbrev 13,1-7[iii]
Fortellertekst: Evangeliet etter Markus 8,27-38[iv]

”Love is in the air”. Det oser av kjærlighet i dagens tekster. GT-teksten har alltid vært kontroversiell på grunn av sitt intenst erotiske innhold, med dialoger mellom han og henne og deres venner. I vår tekst får vi lese hennes siste ord.

Hun vil ha ham fullt og helt;

hun vil være hans fullt og helt.

”Sett meg som et segl på ditt hjerte”, betyr: Gjør meg til din for evig tid. Hun elsker ham så intenst at hun tyr til destruktive realiteter som døden, dødsriket og flammende ild, for å få sagt hvor sterk hennes kjærlighet er for ham.

Det oser av begjær...

Hun signaliserer ikke et ligg,

eller en kort stund med nytelse.

Dette er ikke porno eller kjøp av sex.

Hennes seksuelle lidenskap er forbundet med livslang trofasthet.

Menigheten i Korint elsket åndelige manifestasjoner. Profetier, syner og evner til å utføre mirakler var forbundet med status og makt.

Paulus prøver å rydde opp i det åndelige rotet. Gjennom hele korinterbrevet prøver han å lære korinterne at det å etterfølge Jesus ikke handler om å fremstå sterk eller å inneha evner til å utføre mirakler. Å tro på Jesus er i første omgang latterlig.

En ”konge” som ikke en gang klarer å forhindre sin egen død,

hvor svakt og latterlig er ikke det?

Vel, mens Paulus veileder korinterne i hva som er et kristent syn på mirakelevner, bryter han ut og sier, men ”jeg vil vise dere en enda bedre vei”.[1] Det er da vår tekst kommer.

Nesten ironisk provoserende.

Alle åndelige evner er meningsløse uten kjærligheten!

Hvor ofte blir ikke vi mennesker tiltrukket av å fremstå med styrke, storhet, ære og status, mens det å hjelpe, i all hemmelighet, en venn, kollega eller en hjemløs, ikke smaker like godt.

Å vise grenseløs kjærlighet er meningen med livet, men vi liker å sette grenser for hvor langt vår kjærlighet kan strekke.

Hit, men ikke lenger!

Er du ensom, frossen, ren og hvit liten gutt, da skal du få jakken min,

men er du en frossen, luktende, skitten mørk romkone, da kan du bare glemme det! 

Kjærligheten Paulus beskriver er over all menneskelig forstand.

Det er Guds eget hjerte som beskrives, og Paulus henter sine ord fra det livet Jesus levde.

   

Som mange av dere vet er jeg prest/pastor i en pinsekirke. Pinsekirker er allment kjent for de som driver med tungetale, altså et uforståelig språk som bare Gud forstår. Vi har vært og er fremdeles opptatt av at Gud kan bruke mennesker til å helbrede syke og å komme med umiddelbare profetiske budskap fra Gud.

Hvor ofte har ikke slike evner, eller gaver som Bibelen kaller det,  gitt folk status og makt?

Alt for ofte.

Hvor mange ganger har det ikke ført til maktmisbruk og selvhevdelse.
Alt for mange.

Hvor mye forvirring har det ikke skapt rundt hva Jesus egentlig kom for å gjøre?

Alt for mye.

Jesus er den som ”utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt”. På den måten viste han hvem Gud er. Johannes, en av Jesu tre nærmeste venner, sa det rett ut: 
”Gud er kjærlighet”.[2]

Jesu ber til Gud sin Far i dagens prekentekst. Dette er den siste bønnen han ber før han blir tatt til fange, uskylig dømt og korsfestet. Fra de andre evangeliene vet vi at denne bønnen skjer i en hage kalt Getsemane. Noen timer etter denne bønnen kommer Judas og forråder Jesus med et kyss: 
kjærlighetens tegn.

Jesu siste bønn uttrykker hans hjertesak.

Denne bønnen handler om alle de som en dag kom til å fatte tillit til Jesus og som har et ønske om å bli hans etterfølgere.

Altså angår bønnen de som kaller seg kristne.

Jesus ber om at de må være ett. Han ber om at alle de kristne skal leve sammen i kjærlighet og enhet. Han begrunner det med sin egen kjærlighet til sin Far og sin Fars kjærlighet til ham. Den som velger å fatte tillit til Jesus får løfter om at Guds ånd enda tydeligere skal vise hvilken kjærlighet som beveger seg mellom Sønnen og Faderen. Vi har lest om den i dag, både i GT-teksten og brevteksten.

Jesus hadde allerede sett at det fantes selvhevdelse og vilje til maktmisbruk i disippelflokken, og forutså at kirken en gang kom til å dele seg på grunn av uenigheter. Den triste siden ved dette er at tilliten til Jesu guddommelighet svekkes for hver splid de kristne bedriver. For hver maktmisbruk og for hver selvhevdelse kristne søsken utøver mot hverandre og andre, så undergraver de sin egen tro.

Jeg er så dritlei av alle holdningene som uttrykker at akkurat sitt kirkesamfunn er på toppen av det kirkelige hiearkiet.

Vi vet best!

Vi har det riktige dåpssynet!

Vi har den riktige forståelsen av frelsen!

Vi har den beste historien!

Vi har den beste kirkestrukturen!

 ”Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem”, se det var Jesu hjerte: Guds hjerte.

Vennskap som er bygget på Guds kjærlighet er ikke opptatt av å være enige for å være venner. 
For: ”Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.”

Hvis Jesu kjærlighet fikk prege alle verdens relasjoner, ville det råde fred og ro overalt, til tross for uenigheter. Når det da viser seg at denne kjærligheten ikke en gang er synlig blant kristne brødre og søsken, kan man jo lure på om det egentlig ikke er Jesus de tror på.

En ting er i hvert fall sikkert, de som sier de tror på Jesus og samtidig stadig prater ille om andre kristne de er uenige med eller taler nedsettende om andre kirketradisjoner, handler i hvert fall ikke etter Jesu hjertebønn.

Vel, nå må vi ikke glemme å feste!

Fastelaven kommer fra det tyske ”faseln”, som betyr å tøyse eller å drive ablegøyer. I disse tider feirer vi også karneval som betyr kjøtt farvel.

I morgen er det blåmandag, da begynner prestenes faste.

Om to dager er det feitetirsdag, da må folk spise så mye kjøtt de bare klarer, for dagen etter er det askeonsdag og da begynner fasten. I fasten skal vi følge Jesu siste dager på jorden på vei til Jerusalem.

Men i dag feirer vi at kjærligheten er sterkere enn døden og at vi i dag gjennom Jesu hjertebønn har fått se et glimt av Guds hjerte.

Bønn:

Kjære Jesus, hjelp oss å elske hverandre slik du har elsket oss. La se tydeligere hvilken guddommelig kjærlighet vi er invitert til å delta i. Vis oss hvordan vi kan omgås hverandre med kjærlighet, godhet og velvillighet, selv om vi kan være uenige om mer eller mindre viktige ting. Hjelp oss å prioritere de riktige tingene å kjempe for, slik at vi ikke volder skade på hverandre. Se til alle som ikke har fått oppleve sann kjærlighet, og la oss være et bønnesvar for noen som trenger omsorg og godhet akkurat nå.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd,

som var og er og blir en sann Gud

fra evighet til evighet.

Amen!

---

[1] 1 Kor 12,31

[2] 1 Joh 4,8

---

[i] 20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. 21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. 24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. 25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. 26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»

[ii] 6 Sett meg som et segl på ditt hjerte,
          

et stempel på din arm!
          

For kjærligheten er sterk som døden,
          

lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
          

Den brenner som flammende ild,
          

en Herrens brann.
          
   

7 Veldige vann slukker ikke kjærligheten,
          

elver skyller den ikke bort.
          

Om noen gir alt han eier
          

for å kjøpe kjærlighet,
          

møter han bare forakt.

[iii] 1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
          

men ikke har kjærlighet,
          

da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
          
   

2 Om jeg har profetisk gave,
          

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
          

om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
          

men ikke har kjærlighet,
          

da er jeg intet.
          
   

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
         

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
          

men ikke har kjærlighet,
          

da har jeg ingen ting vunnet.
          
   

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
   

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
          
   

6 Den gleder seg ikke over urett,
          

men har sin glede i sannheten.
          
   

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

[iv] 27 Jesus og disiplene dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?» 28 De svarte: «Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre en av profetene.» 29 «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.» 30 Men han forbød dem strengt å snakke om ham til noen. 31 Jesus begynte å lære dem: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp.» 32 Dette sa han i åpenhet. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham. 33 Men Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» 34 Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? 38 For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.»