Prekentekst: Evangeliet etter
Johannes 20,19-23[i]
GT-tekst: Første Mosebok 2,4b-9[ii]
Brevtekst: Apostlenes gjerninger
2,1-11[iii]
Fortellertekst: Apostlenes
gjerninger 2,1-18[iv]
Jesus har vi tilgang på gjennom
fortellingen om ham.
Gud har vi kunnskaper om hvem er
gjennom Jesu liv og virke.
Den hellige ånd derimot er ikke så
lett å få heng på.
Hvem er dette?
Søndagen vi feirer i dag heter
pinse av den enkle grunn at pinse/pente er
det greske tallet for femti, og at det skjer noe helt spesielt i den kristne
historie femti dager etter Jesu oppstandelse. Vi leser om det i dagens
brevtekst og fortellertekst, skrevet av evangelisten Lukas.
I boka Apostlenes gjerninger
avslører Lukas noe fundamentalt i den kristne troen.
Det er først da Gud sendte sin Ånd
over Jesu disipler at de egentlig forstår hva som har hendt dem de siste tre
årene. Ti dager før pinsedagen sto disiplene på et fjell og så Jesus forsvinne
for deres øyne opp i skyen. De hadde stilt Jesus et spørsmål som viste at de
egentlig ikke hadde helt skjønt hva Jesus hadde gjort. Da fikk de se to engler
som ba dem om å vente i Jerusalem på denne Ånden Jesus hadde pratet en del om.
Disiplene og andre som hadde fått
et håp om å få del i noe mer av det Jesus pratet om var samlet. 120 stykker.
Jerusalem var på denne tiden fylt
av jøder fra hele verden. Det var nemlig denne uka jødene feiret at
israelsfolket og Moses hadde mottatt de ti bud på Sinai-fjellet.
Disiplene forholdt seg i ro og bønn,
men plutselig blåser det opp en kraftig vind og det viser seg ildtunger over
disiplene.
Plutselig gir alt mening.
Jesu liv, tale, gjerninger, død,
oppstandelse og himmelfart gav nå endelig mening.
Jesus kom for å redde verdens
medmenneskelige relasjoner og å gi et håp som strakk seg utover menneskelivet
her og nå.
Disiplene som til nå hadde vært
stille, begynte i begeistring å fortelle alle i Jerusalem om det de hadde vært
med på.
Samtidig skjer det et språkunder.
Alle forstår!
Å få Den hellige ånd som gave,
betyr ikke at du får en opplevelse som gjør at du kan godta mange absurde
trospåstander;
å få Den hellige ånd som gave er å
se dybdene i det Jesus faktisk gjorde i sitt liv, sin død og sin oppstandelse.
Vi taler ikke om at alle brikkene
faller på plass,
men et lite håp tennes.
Et håp som vokser i vandringen med
fortellingen om Jesus Kristus.
Peter som hadde vært så feig, sto
da frem å fortalte hva som skjedde.
Senere i teksten ser vi at Peter
endelig hadde forstått at Jesus ville lage en vei til evig liv gjennom de
destruktive kreftene i verden. Jesus ville bringe en tilgivelse som innebar
fred med Gud og fred med alle mennesker.
Fra denne dagen av, som kaller
pinsedag, ble Jesu oppdrag gitt videre til hans disipler.
Denne dagen er derfor regnet som
kirkens fødselsdag.
Allerede i år 305 ble denne dagen
gjort til en kirkelig festdag.
For den oppvakte leser vil man se
at det i dagens kirkeårstekster forekommer to ulike fortellinger om hvordan
Ånden ble gitt.
Den ene har jeg pratet om, mens
Johannes forteller at det var Jesus selv som gav dem Guds ånd på selve
oppstandelsesdagen.
Jeg var inne på det da jeg skrev
om oppstandelsen første påskedag:
Johannes er mer opptatt av å holde
korset og oppstandelsen sammen enn å gi historisk nøyaktige beskrivelser.
Det samme gjelder pinsedag.
Det viktige for Johannes er å
fortelle at det er Jesus som gir Guds ånd til disiplene og ikke nødvendigvis
hvordan det skjedde.
Når det er sagt er det mange
uenighet blant kristne om hvorfor det finnes to ulike fortellinger og hva som
er historisk korrekt og ikke, men alle kirker forholder seg likevel
hovedsakelig til selve pinsedagen som det historiske startskuddet for kirkens
fødsel.
Johannes bringer uansett teologisk
sammenheng mellom verdens skapelse og Åndens gave.
Det hebraiske ordet ruach og det
greske ordet pneuma betyr begge pust, vind og ånd.
Når Johannes forteller at Jesus
pustet eller åndet på disiplene og ba dem om å ta imot Den hellige ånd, binder
han det sammen med Bibelens skapelsesfortellingen hvor Gud blåste sin livspust
inn i mennesket Gud skapte av jordens støv. Slik signaliserer Johannes at Jesus
starter en nyskapning av jorden.
På samme måte som fortellingen fra
Apostlenes gjerninger viser til et oppdrag gitt til disiplene, så forteller
Johannes at Jesus gir dem oppdraget å viderebringe Guds tilgivelse for alle
synder og at de destruktive kreftene skal nedkjempes med ubetinget
kjærlighet.
Johannes viser også med denne
fortellingen håpet vi har fått i møte med den oppstandne Jesus. Han har en
kropp med åpne kjøttsårene, men denne kroppen er ikke hindret av vegger og
stengte dører.
Det nye livet er ikke en åndelig og
ikke-materiell virkelighet;
det nye livet er kroppslig.
Det er noe kjent i og med
kroppsligheten, men også noe helt nytt som venter på den andre siden av døden.
Så hva er kirkens oppdrag?
Jo, å skape fred.
Jesus hilser disiplene slik: ”Fred være med dere!”
Atter en gang sa han: ”Fred være med
dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.”
Ånden skal hjelpe kirken å se Jesu
fredsoppdrag og slik å bli forvandlet fra voldelighet til fredelighet.
Bare slik kan kirken bringe fred.
Alt kirken gjør, skal den gjøre i
hensikt av å bringe fred til hele verden.
Det aller første kjennetegnet
kirken hadde, var fred.
Thats it!
Hvis kirken mislykkes i dette
oppdraget, mislykkes den med hele poenget med sin egen eksistens.
Vi kan kanskje ikke se Den hellige ånd,
men Åndens resultater skal i det minste være synlige.
Vi kan kanskje ikke se Den hellige ånd,
men Åndens resultater skal i det minste være synlige.
Bønn: Kjære Jesus, du som kom med
ubetinget omsorg, tilgivelse og kjærlighet, hjelp oss å gjøre det samme. Takk
for at du har sendt din egen Ånd til oss, slik at vi ikke er alene, men har
fått kraft fra Gud selv til å utføre ditt oppdrag. Tilgi oss når vi mislykkes i
vårt oppdrag, når vi skaper splid og mistenkeliggjøring i stedet for forsoning
og forståelse. Vær god mot oss!
Ære være Faderen og Sønnen og Den
hellige ånd
som var og er og blir en sann Gud
fra evighet til evighet.
Amen.
[i] 19 Det var om kvelden samme dag, den første dagen i
uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da
kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender
og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far
har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Så
åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de
tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
[ii] 4 Dette er historien om himmelen og jorden da de var
skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen. 5 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde
ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på
jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6 Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele
jordens overflate. 7 Da formet Herren Gud mennesket
av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en
levende skapning.
8 Herren Gud plantet i gammel tid
en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av
jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og
treet til kunnskap om godt og ondt.
[iii] 1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig
vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og
satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da
ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter
som Ånden ga dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme
jøder fra alle folkeslag under himmelen. 6 En
stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor
forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke
galileere, alle disse som taler? 8 Hvordan
kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? 9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i
Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot
Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11 jøder
og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på
våre egne tungemål!»
[iv] 1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig
vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og
satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da
ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter
som Ånden ga dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme
jøder fra alle folkeslag under himmelen. 6 En
stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor
forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke
galileere, alle disse som taler? 8 Hvordan
kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? 9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i
Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot
Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11 jøder
og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på
våre egne tungemål!» 12 De visste ikke hva de skulle
tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» 13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket
seg fulle på søt vin.» 14 Da steg Peter fram sammen med
de elleve. Han hevet stemmen og talte til
dem:
«Jødiske
menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til
mine ord! 15 Disse menneskene er ikke fulle,
slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten
Joel:
17 I de siste dager skal det
skje, sier
Gud,
at jeg
øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres
sønner og døtre skal profetere,
de unge
skal se syn,
og de
gamle skal drømme drømmer.
18 Selv over mine slaver
og slavekvinner
vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
og de skal tale
profetisk.
Mye flott her. Likte spesielt denne formuleringen: "Å få Den hellige ånd som gave, betyr ikke at du får en opplevelse som gjør at du kan godta mange absurde trospåstander." Når du sier at "Alt kirken gjør, skal den gjøre i hensikt av å bringe fred til hele verden", tenker jeg at Jesus sa at han ikke var kommet for å bringe fred til verden, men sverd. Noen tanker?
SvarSlettAkkurat den setningen avslører grunnstrukturen i min måte å orientere meg på i min kristne tro :-)
SlettMatteus gjengir "sverd" i kp. 12 og Lukas "strid" kp. 10. Jeg tenker at Jesus påpeker de indirekte konsekvensene av hans radikale fredsbudskap. I Johannes 9,39 sier Jesus at han er kommet til verden for å dømme. Det greske ordet for å dømme er "å skjelne". Det er som at Jesus bringer en fariseereffekt (sagt litt anakronistisk). Han avslører volden ved å være radikalt fredelig. Og de som blir avslørt vil enten omvende seg å erkjenne sin voldelighet, eller de vil fornekte den å forsøke uttrydde den/de som avslører volden. Sverdet og striden føres an av de som blir avslørt, men ikke vil omvende seg, på samme måte som de religiøse lederne gjorde med Jesus. I relieff av Jesu uendelige godhet, blir volden også mer tydelig enn før. Iom at godheten åpenbares med Jesus, blir også volden med nødvendighet åpenbart i tillegg.
Jeg tror at vi ikke kan poengtere nok hvor radikalt det Jesus kom med, var hans samtid. Vi har en tendens til å glemme at den evnen vi har til å skjelne mellom fred og vold i dag, kan vi gjøre takket være Jesus og kirken som har videreført livet og budskapet om Jesus (dog på en brokete og noen gang helt på tryne måte).
Altså at kirken har videreført fredslivet på en brokete måte, ikke Jesus :P Men det sa seg selv kanskje.
SlettHva tenker du om saken?
Slett