Preken 15.06.14
Vi har nylig feira to store begivenheter:
Kristi himmelfartsdag og pinse.
vel, jeg veit jo ikke hvorvidt du har "feiret" dem, eller om de kun var deilige ekstra fridager i en ellers full hverdag.
Sånn er det nok for mange av oss,
meg innkludert denne gangen i allefall:
Kristi himmelfart blei brukt som reisedag til østlandet og i pinsehelga nøyt jeg sol og sommer på sørlandet.
For oss som har nyti ekstra fridager, her kommer en liten oppfrisker av begivenhetene:
Kristi himmelfartsdag, også kalt himmelspretten.
Jesus hadde vært en stund på jorda sammen med vennene sine etter sin død - og oppstandelse.
Disiplene var letta over at han ikke lenger var død,
men sammen med dem.
Men nå: Han forlater dem rett etter at han har lovet å være med dem alle dager inntil verdens ende.
Ikke rart om de blei en smule forvirra...
Vi leser: Matt.28:16-
16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Det vi nettopp leste kalles "misjonsbefalingen".
En befaling som kommer med tyngde:
Han "trådte fram og talte til dem".
Jeg ser for meg at han kanskje tok et skritt fram,
at hele stemninga var til å ta å føle på, at det var forventning i lufta:
Nå kom det no viktig!
Ingen overdrivelse:
Nå kom det noe viktig,
noe som har resultert i at vi møtes her i dag for å tilbe Gud sammen, og som vil føre til at mange fler gjør det samme rundt om i hele verden.
Jesus kom ikke med et lite forslag (...) men med en befaling!
Mulig det var en svimlende beskjed for 11 disipler å få:
"Gå, til alle folkeslag og gjør didipler."
Gå¨: En aktiv handling. De måtte GJØRE noe.
Å gå, det peker fremover. Gå videre...
Kanskje hadde de det deilig der de var i livet.
Men Jesus befaler dem å gå.
Og ikke bare til sine egne: "Til alle folkeslag".
Frem til nå hadde deres Gud tilhørt jødene.
Det var Israles Gud.
Men nå skulle troen deles med hedningene,
alle var like inkludert og alle stod likt innfor Gud.
Disiplene fikk befaling om å gå til det ukjente.
De skulle formidle budskapet om Jesus Kristus på ukjente språk,
i ukjente kulturer.
Det sier seg selv at de hadde en del forberedelser foran seg. Hvordan formidle budskapet til mennekser med helt andre referanser og med helt andre ord og uttrykk?
Og det stopper ikke der.
Befalingen handler ikke om at de skal prate folk inn i troa på Gud, men de skal gjøre disipler.
Enda en aktiv handling. GÅ, og GJØRE.
En disippel er en elev, eller lærling.
Er du lærling i et yrke for eksempel, betyr det at du jobber tett med den du skal lære av:
"Se og lær, gjør det samme som meg, prøv og feil - også finner vi ut av det sammen."
Det minner meg om det å være forelder (...)
Med andre ord: tidvis Ganske utfordrende!!!
Men heldighvis: Hvilken lettelse!
Jesus avslutter med å si at han skal være med dem for alltid!
Men så var det jo denne Kristi Himmelfartsdagen... Hva nå?
Jo pinsa var løsninga.
Jesus holdt løftet sitt.
Kanskje ikke sånn disiplene hadde sett det for seg, men mye bedre: Gud sendte DHÅ, som en stedfortreder for Jesus.
Jesus kunne jo bare være et sted om gangen,
men DHÅ er med oss alle, hver dag, alle steder!
Befalingen som Jesus gav disiplene, og som gjelder oss i dag,
blir ikke et strev
- men et resultat av et naturlig liv sammen med Jesus v/ DHÅ.
OK: Fint med ekstra fridager og ikke minst så er det jo veldig spennende historier...
Men hva har det med vår hverdag å gjøre?
Du som har vært her mer enn en gang, begynner kanskje å legge merke til at ordet hverdag og hverdagsnær brukes ofte.
Denne kirkas visjon handler nemli om dette:
Pinsekirken Filadelfia Tromsø skal gjøre Jesus Kristus hverdagsnær i Tromsø, og klart definerte mål i Nord-Norge og utlandet.
Vi har valgt å bruke ordet "hverdagsnær",
fordi det forteller om noe som er "nært hver dag".
Ingen dager er like, noen dager er det fest, andre dager er det sorg.
Også er det et hav av dager imellom der i alle mulige farger.
Jesus Kristus er nær-hver-dag/ hver-dags-nær, uansett dagens farge, eller hvor på skalaen mellom fest og sorg dagen er.
Dette er kjernen i hva denne kirka skal formidle til deg som er i Tromsø, og til klart definerte mål i Nord-Norge og utlandet.
Hvordan gjøres så dette?
"Jo men pastor-Erlandsen, men det er jo menighetens ansvar det..."
Menigheten? Et upersonlig maskineri som går av seg selv og tar seg av det store oppdraget Jesus gav oss???
Eller?
Men hvem er egentlig menigheten?
Bibelen snakker om oss kristne som sammen utgjør Kristi kropp,
vi er alle ulike lemmer på legemet.
Vi er greiner på vintreet...
I klartekst: Du som troende utgjør menigheten i din hverdag.
Hvordan? Her har du en praktisk og pedagogisk oppskrift:
les: 5 Mos 6,5-9
5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6 Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7 Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 8 Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. 9 Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
(...)
For deg som ikke anser deg som kristen, nå vet du hva du kan forvente av dine kristne venner...
Jesus sa: "Gå ut, til alle folkeslag, gjør disipler".
Som nevnt, de måtte ut i det ukjente også!
Jeg har et stort hjertesukk:
At ikke menighetene skal være en "koseklubb" for oss og våre,
men et åpent felleskap for alle.
Og hvem er "alle?"
Jeg gjentar til det kjedsommelige, kanskje, men jeg gjør det likevel: Kirke for de som tenker annerledes,
kirke for de som ser annerledes ut,
som lukter annerledes enn deg,
som snakker annerledes,
kirke for de som lever annerledes enn deg...
Jeg skriver en blogg som heter "pastordama". Dagens reklame.
For noen mnd siden skreiv jeg et innlegg jeg kalte:
"Hva skal vi med kirker"... (kortversjon!)
Jeg siterer:
Pastordama snakker stadig til menighetsmedlemmene om å bygge kirke.
Men det slår meg at det kan virke misvisende.
Kan det høres ut som om vi skal bruke all vår tid og alle våre krefter og alle våre penger
på å konstruere en enhet som kretser rundt oss selv?
Vi må ha sterke, gode, trofaste ledere. Såkalte menighetsbyggere. Men hvorfor?
Vi må ha et gudstjenesteliv som fungerer.
Ja mer enn det, det skal være moderne og fancy.
Vi skal ha flinke folk i aksjon. Dyktige musikere, moderne lyd, lys og blide, flinke forkynnere – helst kommunikatorer av rang.
Men hvorfor?
Henger dere med litt videre?
Jeg hørte en gang en forkynner beskrive hvordan vi bygger kirkelige fellesskap lik middelalderens borger:
Vi har høye tykke murer som ingen kan klatre over.
Vi har gravd en dyp grøft rundt borgen som fylles med vann og sultne krokodiller klar til å hogge tak i fremmede.
Vi har en bro som raskt kan heises opp og ned etter behov:
Ned ved evangeliseringsfremstøt* opp igjen når vi har gjort oss ferdige med «verden»* der ute.
Vi må komme oss raskt i sikkerhet.
Sitat av meg selv slutt ;)
Mener jeg at vi ikke skal bygge lokale kirkelige fellesskap?
Jo, men ikke «borger»!
Hvorfor bruke tid, krefter og penger på kirke dersom det dreier seg om hygge for oss som allerede er der?
La meg sitere litt til:
Så hvorfor snakker pastordama så ofte om å bygge kirke?
Her får du noen hint:
Mennesker trenger medmennesker.
Asylsøkere trenger venner.
Fattige barn trenger noen som kan arrangere barnebursdag.
Alenemødre trenger avlastning.
Eldre mennesker trenger mer enn bleieskift, de trenger en hånd og holde i.
Rusmisbrukere trenger middag.
Jasså?
Burde ikke Jesus vært på lista over hint for «hvorfor bygge kirke»?
Kjære borg-boer: Han er da så absolutt på lista!
Beklager å måtte bringe deg dette:
Jeg tror Jesus ville brukt mer tid på menneskene representert i lista over,
enn i våre «borger», dersom han hadde rusla rundt på kloden i egen person i dag.
Sitat av meg selv slutt ;)
Til slutt, la meg presisere:
- Jeg er veldig for at vi skal holde gode og moderne gudstjenester
og det er heeelt topp at det er koselig for oss kristne og henge med andre kristne
Og om du er i tvil: Bruk svært gjerne din tid, dine krefter og dine penger i kirka...
Men la oss sammen sørge for at vi ikke bygger en borg for oss og våre! La oss dele Kristus med alle slik Jesus befalte oss da han samtidig lovte å være med oss alle dager intil verdens ende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar