Prekentekst:
Lukas 1,46-55[i]
GT-tekst: Ruts
bok 4,13-17[ii]
Brevtekst:
Romerbrevet 15,8-13[iii]
Fortellertekst:
Lukas´ evangelium 1,39-45[iv]
(Fortellingsbakgrunn for prekenteksten)
En ting er
å se at Jesus er et godt forbilde, ja, kanskje til og med bli utfordret av ham
å tro at han var helt spesiell, men kan jeg gå fra det til å slippe all
kontroll over mitt eget liv ved å synge sanger og be bønner som markerer at jeg
anerkjenner Jesus som Guds eget liv?
For ca. 2000
år siden et bortgjemt sted i Israel, møttes to gravide kvinner. Ingen av dem
var i stand til å få barn. Den ene fordi det var biologisk umulig, dessuten var
både hun og mannen blitt for gamle, og den andre fordi hun var jomfru; hun
hadde ikke ligget med noen mann ennå.
Vanskelig å
tro?
Selvfølgelig.
Men her
står de da, begge ledet av Gud gjennom beskjeder fra engelen Gabriel (jeg vet,
det gjør det ikke lettere å tro). Likevel møttes akkurat disse to gravide en
dag, i en av verdens glemte fjellbygder.
Forrige
søndag var det Johannes døperens spørsmål til Jesus som sto i fokus: ”Er du den
som skal komme?” I dag er det møtet mellom deres mødre som står i fokus. Den
for gamle til å være gravid, Elisabeth, ble Johannes´ mor og jomfruen, Maria,
ble Jesu mor. Begge var av den forståelse at sine sønner hadde en helt spesiell
del i verdens redning.
Johannes
sparket hardt inni Elisabeths mage, da Maria kom til henne. Sparket utløser en
fornemmelse hos Elisabeth av at Maria bar på et eksepsjonelt barn , ja, at det
var tale om at dette barnet var Guds eget liv (!). På dette responderte Maria
med en takkesang/lovsang til Gud, som vi kan lese i dagens prekentekst.
Forrige
søndags fordret tekstene et spørsmål om Jesus var den som kunne redde meg
- redde oss
-
fra uforskyldt
lidelse, men også fra vår egen evne til å være ukjærlig og vår vilje til å
skape diskriminerende og destruktive relasjoner og samfunn. Marias sang uttrykker
at Guds redning gjelder akkurat de som lider, men er også en redning som gir ny
verdighet til oss som kjenner at vi mislykkes i møte med verdens krav.
Store deler
av kvinnenes takkesanger/lovsanger fra Israels historie klinker med i Marias
sang. 1250 år før Maria sang, sang
også Miriam, søsteren til Moses, jødenes største profet, en lovsang som handlet
om at Gud hadde ydmyket undertrykkende maktutøvere og satt de fattige og
undertrykte fri.[1] Også kvinnen
Debora, som var leder for hele Israel ca. 1200 f. Kr., sang i takknemlighet
fordi Gud hadde reddet hennes folk fra brutale og mektige nabostammer.[2]
Hanna som opplevde noe av det samme som Elisbeth, 1020 f. Kr., brøt ut i en
lovsang som er nesten identisk med Marias sang. Hanna sang om Gud som reddet de
små og fattige gjennom sin redningsmann.[3]
Maria står i tradisjon
med alle disse kvinnene, da hun sang.
Det var bare en viktig
forskjell.
Hennes barn var
oppfyllelsen av alle drømmer som Israel hadde sunget og pratet om fra den dag
én.
Var hun helt gal!?
Lukas som
har skrevet teksten fra dagens prekentekst er den eneste i Bibelen som har med
barnefortellingene til Johannes og Jesus. Lukas sitt perspektiv på Guds redning
for verden handler i stor grad om at de fattige og undertrykte skulle få omsorg
og ny verdighet av Gud. Det betyr også at Gud startet sin redning i verden på
den laveste punktet: blant de fattige og de som ingen regner med. Fra det lite
synlige og lille skal Guds redning vokse frem over hele verden.
Det er
dette barnefortellingen om Jesus understreker: Jesus fødes av en fattig jente i
en av verdens glemte avkroker. Det var heller ikke veldig populært å påstå at
man var gravid uten å ha vært intim med en mann. Jeg hører naboene og vennene
hennes prate:
”Selvfølgelig
har hun vært utro mot kjæresten sin!”
Det ryktet
lever også i beste velgående i dag…
Naturligvis.
Atter en
gang henspeiler Den gamle testamentlige teksten på viktigheten av hva Israels
store konge, David, betydde for jødenes forventninger til Guds redningsmann.
Likevel er det noe sjokkerende med søndagens fortelling, sett fra jødisk
perspektiv. David som liksom skulle være fullblods jøde og i direkte slektsledd
fra den mektige stamfaren Juda, hadde en oldermor som var ikke-jøde. Ikke bare
det, men hvis det ikke var for den ikke-jødiske kvinnens ubeskrivelige
trofasthet og godhet, så hadde aldri David blitt født. Fortellingen om den
kvinnen, Rut, sier noe om at Gud ikke bare hadde omsorg for jødene, men for
hele verden.
Det er denne universelle
redningsplanen Paulus viste til da han pratet om Isais rotskudd (Isai var
barnebarnet til Rut og far kong David). Også Paulus trekker frem sangtekster
fra Det gamle testamentet for vise at Jesus, som sto i kong Davids slektsledd,
ikke bare var jødenes redningsmann, men redningen for hele verden.
Og der sto altså Maria og
påsto at sitt barn var ”The One”.
Hennes barn skulle utføre
Guds store redningsplan.
Burte vi ikke da kunne
spore håndfaste hendelser i vår verden som taler for denne påstanden?
René Girard, en anerkjent
historiker, sosiolog og postmoderne filosof påpeker at verdenshistorien så
langt bak vi kjenner den, er preget av et mønster hvor mennesker forsøker å ta
makt over hverandre. Dette viser seg når vi hevder oss i den hverdagslige
samtalen, i hverdagsrasismen, diskrimineringen, menn som undertrykker kvinner,
hvite som undertrykker sorte, folkegrupper som tar andre folkegrupper til
slaver, voldelige og undertrykkende handlinger osv.
Girard kaller dette
hersker-slave-mønsteret.
Det er et slags
voldsmønster som går i arv. Nye generasjoner lærer og etterligner forrige
generasjon og inngår i det samme voldsmønsteret. Det eneste som kunne få verden
ut av denne volden var et menneske, men ingen mennesker var i stand til å bryte
ut av det. Syklusen var uunngåelig, grunnet menneskehetens medfødte brist.
En håpløs situasjon…[4]
Men, påstår Girard, i Jesu
liv kom det et menneske som konsekvent avsto fra å bruke makt og å ta kontroll
over andre mennesker. Jesus hadde stor innflytelse og retoriske talenter og hadde
derfor muligheten til å bruke makt, men han var preget av total velvilje og
kjærlighet til de som var fattige, svake og undertrykte.
Den religiøse eliten i
Israel var med å opprettholde hersker-slave-ordningen, men Jesu antivoldelige
holdning utøvde en trussel mot ordningen.
Den religiøse eliten ble
avkledd.
Marias takkesang er i så
måte også en direkte provokasjon mot den religiøse og politiske elite i Israel.
De misunte ham, inngikk
et komplott og fikk ham drept.
Selv ovenfor døden,
nektet Jesus å utøve makt, derfor mener Girard at det var ved sin evne til å
avstå fra makt at Jesus viste verden at han besto av noe mer enn et vanlig
menneske.
Girard mener også å kunne
påvise at det er først når verden får del i Jesus-fortellingen at vi klarer å
avsløre det voldelige mønsteret i våre egne liv. Noe uhørt og nytt ble en del
av vår verdenshistorie, i og med Jesus-hendelsen: En hendelse som gjennom i
historiens løp har båret frem en ny humanitet i vår verden. (Hva Jesus gjorde
og sa og implikasjonene av hans liv, vil resten av kirkeåret folde ut i
detaljer).
Våger jeg å stole på at det
finnes en Gud som har gitt sitt eget liv gjennom en jomfru, til redning for
mitt liv og for verden? Jeg ønsker å synge sammen med Maria, og å anerkjenne at
hennes foster ble Guds redning for verden. I min svakhet, ufullkommenhet og
frykt for døden, er det lille barnet som ble født, i en av verdens avkroker, en
trøst som ikke kan rommes i ord.
En ting er
å se at Jesus er et godt forbilde, ja, kanskje til og med bli utfordret av ham å
tro at han var helt spesiell, men kan jeg gå fra det til å slippe all kontroll
over mitt eget liv ved å synge sanger og be bønner som markerer at jeg anerkjenner
Jesus som Guds eget liv?
For noen er det kanskje
litt for tidlig. Det er flere ting som må bli avdekket ved Jesus, før det er
verdt å ta steget å anerkjenne Jesus som verdens store redningsmann. Vel,
reisen i denne spesielle fortellingen fortsetter, så får vi se hvor troverdig
det er til slutt…
Bønn:
Kjære Gud, takk for at
julen kommer med gode nyheter som gjelder hele verden. Takk for at du har sendt
din eget liv til jorden for å vise oss en ny og bedre vei. La ditt liv prege
verden vi lever i. Hjelp oss å legge bort ambisjoner som gjør at vi må tråkke
ned andre mennesker. Hjelp oss til å passe på hverandre, selv om det koster oss
vårt gode rykte. Hjelp til å tørre å miste status, hvis det kan være med å gi
noen vi vet om ny verdighet. Hjelp oss når vi ikke er gode mot hverandre til
vite at du vil oss vel uansett. La ditt liv bli en trøst for oss i møte med
sorg og redsel som denne verden møter oss med.
Ære være
Faderen og Sønnen og Den hellige ånd
Som var og
er og blir en sann Gud
Fra evighet
til evighet.
Amen!
«Min sjel
opphøyer
Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud,
min
frelser.
48 For han har sett til sin
tjenestekvinne i hennes
fattigdom.
Og se, fra nå av
skal alle slekter prise meg
salig,
49 for store ting har han gjort
mot meg,
han, den
mektige; hellig er hans
navn.
50 Fra slekt til slekt varer hans
miskunn
over dem som
frykter
ham.
51 Han gjorde storverk med sin
sterke arm;
han spredte dem
som bar hovmodstanker i
hjertet.
52 Han støtte herskere ned fra
tronen
og løftet opp de
lave.
53 Han mettet de sultne med gode
gaver,
men sendte de
rike tomhendte fra
seg.
54 Han tok seg av Israel, sin
tjener,
og husket på sin
miskunn
55 slik han lovet våre
fedre,
Abraham og hans
ætt, til evig tid.»
[ii] 13 Boas tok Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Da
han kom sammen med henne, lot Herren henne bli med barn, og hun fødte en sønn. 14 Da sa kvinnene til
Noomi:
«Velsignet er
Herren
som lot deg få
en løsningsmann i
dag!
Hans navn skal
bli stort i
Israel.
15 Han skal gi deg nytt
livsmot
og sørge for deg
i din alderdom.
For din
svigerdatter, som er så glad i deg, har født
ham.
Hun er mer for
deg enn sju sønner.»
16 Så tok Noomi gutten og la ham
på fanget sitt, og hun ble hans fostermor. 17 Nabokonene
ga ham navn og sa: «Noomi har fått en sønn!» De kalte ham Obed. Han fikk sønnen
Isai, som ble far til David.
[iii] 8 For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de
omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene, 9 men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans
barmhjertighet. Som det står skrevet:
Derfor
vil jeg prise deg blant folkene
og
lovsynge ditt navn.
10 Videre heter
det:
Gled
dere, folkeslag, sammen med hans folk.
11 Og
igjen:
Lovsyng
Herren, alle folk,
pris ham,
alle folkeslag.
12 Og Jesaja
sier:
Isais
rotskudd skal komme,
han som
reiser seg for å herske over folkene,
til ham
skal folkeslagene sette sitt håp.
13 Må håpets Gud fylle dere med
all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds
kraft.
[iv] 39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg
opp i fjellbygdene, til den byen i Juda 40 hvor
Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i
magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42 og
ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt
morsliv. 43 Men hvordan kan det skje at min
Herres mor kommer til meg? 44 For da lyden av din hilsen
nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. 45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har
sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar