Julaften

Prekentekst: Lukas` evangelium 2,1-20[i]

GT-tekst: Jesaja 1a.2.6-7[ii]

Brevtekst: 1 Johannes brev 1,1-4[iii]

Igjen figurerer David-skikkelsen som forbilde på jødenes store og sterke redningsmann: Messias. Igjen peker de første kristne på at Messias er Jesus Kristus fra Nasaret. Selvfølgelig provoserende for jødene som ikke trodde på det, og like provoserende må det vel være i dag.

Jesus har jo knapt kjennetegnene!

Eller?...

Ble herreveldet lagt på Jesu skuldre? Et herreveldet som skulle være stort 
med fred uten ende?

Er det en spøk?

Sant nok er det tale om en fredelig mann, men Jesus døde jo i fattigdom, brutalt torturert og latterliggjort, og til slutt, da han så mer ut som et slaktet dyr enn et mennesket, døde han med et forvilt rop: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”

Ikke akkurat en skinnende verdensleder på den politiske himmel.

Er det rart flere ventet og fremdeles venter en helt annen redningsmann?

Men Bibelens Nye testamentlige forfattere insisterer urokkelig på at det fattige barnet som ble født i Betlehem, uten bedre vugge en dyrenes fórbeholder, var Guds Messias: jødens redning.

Nå var det ikke slik at de første kristne ikke kjente til jødenes forventinger om den mektige kongen. De første kristne var jo trofaste jøder med meget god innsikt i hvilke forventninger som var rådende. Lukas gjør nesten et poeng av å kontrastere den mektige romerkeiseren, Augustus, og det ubetydelig lille barnet som fødes i ytterst fattigdom.

Og når Gud først bestemmer seg for å sende en horde av engler til å fortelle verden hvem Jesusbarnet er, så sender han hele englekoret til en liten gjeng med gjetere!?

Misbruk av engleressurser for å si det mildt!

Gjeterne hadde lavest status i det jødiske hierarkiet. De var ”nobody”. Hvorfor ikke sende englene til Keiser Augustus? Da hadde blitt fart på sakene! Men, nei, la oss heller blåse av hele englesulamitten på noen stakkars gjetere.

Hvis vi tross alt går ut ifra at Jesus er Messias, og at Guds egen plan var å la sitt eget liv entre verden på denne måten, så må Guds måte å vise makt på være en ganske annen makt enn det vi mennesker ofte forbinder med makt. 

Det er noe tiltalende med denne måten å vise makt på. Den er mild og vennlig, men på en utfordrende måte.

Å feire Jesu fødselsdag på julaften er en ganske ny tradisjon, vi i Norden nesten er de eneste som praktiserer. Resten av verden feirer Jesu fødselsdag den 25. desember. Julaften begynte vi å feire så sent som på slutten av 1800-tallet og den startet som en fest for barna, med juleevangeliet i fokus. Den kristne troen er så enkelt at selv et barn kan forstå det, sier mange kristne. Det er en sannheten modifikasjoner, men kanskje er denne dagen en av de dagene, hvor dette er sant?

Hvem er Gud?

Barnet i krybben!

Gud er akkurat slik Jesus er. En fortelling om ren godhet og velvilje mot alle. Det kan et barn forstå.
Men det kompliserer seg fort nok. Datteren min på 7 år finner det svært vanskelig å forstå hvordan Jesus kunne være med å skape jorden, før han ble født. ”Fantes Jesus før han ble født?! Det burte vel selv du også skjønne, er umulig pappa?” Joda, vi kommer dit etter hvert :p

Poenget er som Johannes påpeker i dagens brevtekst: ”… det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.”

Jesus er livets ord! (Mer om begrepet ”livets ord” i morgen).

Troen på Gud er ikke diffus og uhåndpåtakelig lenger, nei, det er et konkret menneske som vi kan høre om, og se i fortellingene om ham.

Vi har endelig noe håndfast,

Noe konkret å ha tillit til,

noe konkret ikke å ha tillit til.

Det er en gave for både kristne, tvilende, ikke-kristne og ateister! 

Vi trenger ikke lure på hvem vi tror på eller ikke tror på. 

Nå er Gud avslørt.

Han ligger der under skinnende stjerner blant skitne gjetere og dyr.

For den som tror på Gud er dette verdens største gave. Vi har et konkret menneske som hjelper oss inn i et vennskap med Gud.

Vår glede er fullkommen, og vi kan synge sammen med englene:

”Ære være Gud i det høyeste,
          

og fred på jorden
          

blant mennesker Gud har glede i!”

---

[i] 1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
   

4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
   

8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
          
   

14 «Ære være Gud i det høyeste,
          

og fred på jorden
          

blant mennesker Gud har glede i!»


15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

[ii] 1 Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. 
          
   

2 Det folket som vandrer i mørket,
          

ser et stort lys.
          

Over dem som bor i dødsskyggens land,
          

stråler lyset fram.
          
   

6 For et barn er oss født,
          

en sønn er oss gitt.
          

Herreveldet er lagt på hans skulder.
          

Han har fått navnet
          

Underfull rådgiver, Veldig Gud,
          

Evig far, Fredsfyrste.
          
   

7 Så skal herreveldet være stort
          

og freden uten ende
          

over Davids trone og hans kongerike.
          

Han skal gjøre det fast og holde det oppe
          

ved rett og rettferdighet
          

fra nå og for alltid.
          

Herren over hærskarene skal gjøre dette
          

i sin brennende iver.

[iii] 1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.