Palmesøndag – Lammets blod

Prekentekst: Evangeliet etter Johannes 12,12-24[i]

GT-tekst: Andre Mosebok 12,21-28[ii]

Brevtekst: Paulus´ brev til efeserne 2,12-18[iii]

Fortellertekst: Evangeliet etter Matteus 21,1-17[iv]

Det er en ambivalent dag det her.

Både fortellingen om Jesu inntog i Jerusalem og grunnfortellingen om påskens innstiftelse i jødisk historie.

Jesu inntog, fordi det på overflaten ser ut til å være fest og glede, men egentlig innleder uken med grusom lidelse og død.

Påskens innstiftelse i jødisk historie, fordi Israels glede over å slippe ut av slaveriet i Egypt skjer ved at uskyldige egyptere må betale med grusom pris med lidelse og død.

Ringen av første kirkehalvår holder på å sluttes.

Første søndag i advent startet med fortellingen om Jesus som red inn i Jerusalem på et esel. De fleste jødene fra alle deler av verden var samlet i Jerusalem den dagen annerledeskongen brøt med jødenes forventninger. “Dette er jo symboler på fattigdom og ydmykelse. Jesus må ha vært svært bevisst på å vise seg som en fredskonge, ikke en maktkonge”, skrev jeg i mitt første blogginnlegg. Nå har vi fulgt Jesus fra hans fødsel og frem til dagene før han skulle dø,

og vi kan med trygghet påstå at Jesus ikke var kommet for å ta politisk makt eller ta makt til sin egen ære.

Nei, Jesus kom for å hjelpe de fattige, gi stemme til de ingen hørte på og å vise kjærlighet der kjærligheten ble undertrykket.

Jesus viste verden hva sann kjærlighet er,

samtidig som han avslørte hvordan ondskapen i verden ser ut.

Spesielt med den kontrastfulle skikkelsen som kalles djevelen eller satan; den makten som inneholder det destruktive mønsteret i våre relasjoner med våre medmennesker, dyr og jordklode.

Men,

hvordan kan det ha seg at Gud handler så merkelig ondskapsfullt i dagens gammeltestamentlige tekst?

Gjennom hele min oppvekst på søndagsskolen i kirken, og i barneskolen for øvrig, fikk jeg høre fortellingen om Moses som utfridde israelsfolket fra Egypt. Jeg fikk høre om de ti landeplagene og hvordan Gud delte Sivsjøen slik at israelittene kunne gå tørrskodd over, mens hele den egyptiske hær ble drept da de ble slukt av havet som Gud lukket. Mange husker kanskje også den episk-romantiske tegnefilmen av fortellingen, Prince of Egypt,

men aldri stilte noen spørsmål med metodene Gud benyttet seg av da han utfridde Israel av fangenskapet.

Gud gjorde vann om til blod, sendte horder av frosker, mygg, klegg, kvegpest, byller, voldsom hagl, gresshoppersvermer, tussmørke, og til slutt drepte han alle førstefødte som vi kan lese om i dagens GT-tekst. Alt dette rammet egypterne, mens Israel slapp unna.

Første søndag i fasten så vi tydelig de destruktive kreftene som satan representerer i verden. ”Bror dreper bror, mannen undertrykker kvinnen, folk tar slaver og blir selv gjort til slaver.

Alle flykter fra å ta ansvar for egen skyld ved å skylde på noen andre eller noe annet.

Menneskene inngår i herre-slave-relasjoner”. Fra fjerde søndag i fasten kan vi kan tilføre et annet dominerende destruktivt mønster: Mennesker ofrer et uskyldig offer for de skyldige; vi leter etter folk å skylde på hver gang det skjer noe galt,

enten det er deres feil eller ikke.

Jesus er den som viser Guds ansikt og som med sitt liv skulle redde oss fra disse ødeleggende kreftene i verden. Hvordan kan det da ha seg at det gudsbilde som jødene gir av Gud ikke inngår i det mønsteret som Jesus viser oss, men representerer et bilde som mye mer tenderer mot det sataniske?

Farao er rettmessig den som i utgangspunktet representerer det onde mennesket. Han behandlet israelittene som undermennesker og tok dem til slaver, og et år drepte han alle guttebarn av Israels folk under to år fordi han var redd for at deres store antall ville utgjøre en trussel mot hans makt.

Han tok ifra dem freden, gleden og friheten.

Hadde Jesus kommet inn i denne situasjonen ville vi sett en maktdemonstrasjon av ikke-voldelig karakter.

Gud derimot utløser en voldsorgie av naturkatastrofer som rammer både skyldig og uskyldig.

Ja, til slutt utfører Gud en drapsbølge på alle førstefødte egyptere og alle deres førstefødte dyr.

Jeg blir direkte kvalm av tanken på denne ugjerningen.

Dette kan ikke forsvares.

Slike midler Gud bruker her strider mot alt vi har lært i kristendommen.

Se for deg at Putin er Farao og ukrainerne på Krimhalvøya er israelittene. Hva hadde du sagt hvis Gud kom og drepte alle førstefødte av Russlands folk og dyr?

Jeg håper du ville funnet det forkastelig og nektet for at det var Gud som hadde gjort det.

Og hvorfor ville jeg nekte for at dette var Gud som gjorde? Fordi Jesus er det sanne bilde på hvem Gud er, og dette strider mot det bilde Jesus viser av Gud.

For hva er det brevteksten sier?

Jo, at vi som ikke er jøder har gjennom Jesus fått del i den Gud prøvde å vise hvem Gud var i jødenes historie,

og det var en Gud som ønsket å fjerne fiendskapet mellom jøder og ikke jøder:

mellom israeler og egypter.

En ny enhet mellom menneskene kommer med Jesus.

Fremmede er ikke lenger fiender, men potensielle venner:

brødre og søstre.

Ved å se det i et 2000-årig perspektiv har dette skjedd som et historisk faktum der kristendom har vokst frem.  

Bildet som tegnes av Gud i GT-teksten er ikke mye mindre fascistisk enn bildet som tegnes av Farao.

Farao tok Israel til slaver og drepte deres barn, og Gud drepte alle egypternes førstefødte barn.

Farao tok ifra Israel deres fred, frihet og glede, så Gud tok ifra egypternes fred, frihet og glede.  

Farao straffet israelerne hardt på grunn av Moses, og Gud straffet egypterne på grunn av Farao.

Her er det øye for øye, tann for tann og hardt mot hardt som er regelen.

Men hvis noen slo deg på skinnet sa ikke Jesus da: ”… vend også det andre til.”?

Jeg kan godt se at israelittene var sinte og ønsket hevn, og at måten Farao behandlet dem på førte til at det nøret opp under et hat mot sine overgripere, men at Gud skulle inngå som hovedaktør i denne volden ved å straffe egypterne så brutalt finner jeg vanskelig å tro.

Selv Det gamle testamentets forfattere finner gudsbildet i sine egne hellige skrifter vanskelige.

Ja, så vanskelige at de gikk inn og redigerte sine egne fortellinger.

La meg forklare.

Hvis du har en bibel vil du se i andre Samuelsbok i kapittel 24,1ff en fortelling om Gud som ber David om å telle israelsfolket.

Gud er sint på folket.

Men da David hadde gjort som Gud hadde sagt viste det seg at dette ikke var Guds vilje, så Gud straffet David og hele Israel med pest.

Altså Gud straffer David og Israel for en ting Gud ba David om å gjøre.

Hæ?

Ja, ”hæ” sa også forfatterne av første Krønikerbok som ble skrevet noen hundre år senere. I første Krønikerbok kapittel 21,1ff blir samme fortelling fortalt en gang til, men med én endring. Det er ikke lenger Gud som ber David om å gjøre en folketelling,

men satan!

Innad i det jødiske miljøet har de funnet fortelling fra Samuelsboken å tegne et bilde av Gud som grenser mot det absurde, derfor byttet de ut Gud med satan.

Kan det tenkes at den gud som fortegnes i dagens GT-tekst heller ikke er den Gud Jesus viser oss?

Jeg bare spør...

Da Jesus hadde ridd inn i Jerusalem på et esel hadde ryktene om alle tegnene og miraklene han hadde gjort spredt seg til hele byen. Spesielt det tegnet som ble gjort noen dager i forveien: oppvekkelsen av en død mann.

Nå var de fleste jødene kommet til tro på at Jesus var sendt av Gud,

men de trodde at han var en politisk konge som skulle befri dem fra romermakten.

Jødene forsto ikke hva Jesus prøvde å signalisere med å ri inn på et esel.

Dermed skulle han også i løpet av noen få dager bli en gedigen skuffelse.

Jesus ville forene alle mennesker på jorden til ett folk og med sitt eget liv vise hvordan vi kan leve i fred, frihet og kjærlighet ovenfor - og med hverandre.

Av denne grunn ble han som det uskyldige lammet som ble ofret, for at verden for alvor skulle se og  å ta del i ett nytt liv.

Slik lammets blod som ble strøket over dørstolpen og på den måten hindret dødsengelen å skape død, frykt og sorg, slik var Jesus på vei til å blø på korset for å avsløre de destruktive kreftene i verden og slik redde oss fra død, frykt og sorg.

Vi går nå inn i ”den hellige uken”, og vi vil se tydeligere hvorfor Jesus kalles frelser eller redningsmann, da han gjorde det endelige offer og oppsto fra graven.

Vi vil også fremover se hvorfor ”all verden springer… etter ham”.

”Timen” som Jesus så ofte talte om er nå på vei til å bli virkelighet og han er redd.[1]

Hvorfor måtte han dø for å gi liv til alle?

Lets see!

Bønn:

Hjelp oss å søke deg for den du er, Gud. Hjelp oss så vi ikke går oss bort, men holder oss til deg.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd

som var og er og blir en sann Gud

fra evighet til evighet.

Amen!

Ps. Jeg vet ikke hvor mye jeg får skrevet i påsken ettersom det er kirkeårstekster både torsdag, fredag, lørdag, søndag og mandag, (og at jeg skal blir far for tredje gang på langfredag, hvis det skjer på termin :-)

Jeg legger uansett ut bibeltekstene til de ulike kirkeårsdagene.

Følg med på påskedagsbloggen neste søndag!

Da oppsummeres påskehendelsene i lys av Jesu oppstandelse.

---

[1] For mer om ”timen” se 3. søndag i åpenbaringstiden.

---

[i] 12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
          

Hosianna!
          

Velsignet er han som kommer
          

i Herrens navn,
          

Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          
   

15  Vær ikke redd, datter Sion!
          

Se, din konge kommer,
          

ridende på en eselfole.


16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
   

17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

[ii] 21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet! 22 Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet fra skålen på bjelken over døren og på de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen. 23 For Herren skal dra gjennom landet for å slå egypterne. Og når han ser blodet på bjelken og de to dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset for å slå dere. 24 Dette skal dere holde, og det skal være en evig ordning for deg og dine etterkommere. 25 Når dere så kommer inn i det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne skikken ved lag. 26 Og når barna deres spør: Hva er dette for en skikk? 27 skal dere svare: Det er påskeoffer for Herren fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.» Da bøyde folket seg til jorden og tilba. 28 Så gikk israelittene bort og gjorde dette. Det Herren hadde gitt Moses og Aron påbud om, det gjorde de.

[iii] 12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
   

14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp 15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. 16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. 17 Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. 18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd.

[iv] 1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3 Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4 Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
          
   

5 Si til datter Sion:
          

Se, din konge kommer til deg,
          

ydmyk er han og rir på et esel
          

og på trekkdyrets fole.


6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9 Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
          

Hosianna, Davids sønn!
          

Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
          

Hosianna i det høyeste!
10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
   

14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
          

Fra småbarns og spedbarns munn
          

har du latt lovsang lyde!»
17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.