Prekentekst: Evangeliet etter
Matteus 26,17-30[i]
GT-tekst: Andre Mosebok
12,1.3-8.11-14[ii]
Brevtekst: Paulus´ første brev til
Korintene 5,6b-8[iii]
Fortellertekst: Evangeliet etter
Lukas 22,14-23[iv]
Mørket faller på.
For de som lurer på hvordan
tidsrammen ser ut de neste dagene er det som følger:
Etter solnedgang:
Disiplene finner et sted til
forberedelsene for påskemåltidet.
Under natten:
Påskemåltidet holdes (egentlig en
dag før den offisielle jødiske kalender). Oppbrudd og vandringen til Getsemane,
hvor Jesus ber og disiplene sovner. Jesus blir forrådes av Judas, arresteres og
sendes til forhør i Det høye råd.
Ved soloppgang:
Peter lyver og banner på at han
ikke kjenner Jesus. Det høye råd har ikke myndighet til å dømme noen til døden
så Jesus overføres til Pilatus for formell rettergang og domsavsigelse.
Under formiddagen: Jesus
korsfestes.
Om ettermiddagen: Den
offisielle tiden for slakting av påskelammet.
Jesus deler sitt mest intime
måltid med sine nærmeste venner, men midt i det intime og nære ligger det en
nervøs stemning. Alle vet at Jesus risikerer livet sitt med å oppholde seg i
Jerusalem. Det høye råd har gitt beskjed til alle som ser ham om å angi ham til
dem.
Tolv menn ligger til bords om
natten.
De har hengt i lag med Jesus i tre
år og blitt svært glad i ham. Varme blikk veksles, men også nervøse blikk. Det
er nemlig en i blant dem som kommer til å svikte.
Det er noe ironisk over dette.
Den jødiske festkalenderen er nå
kommet til jødenes viktigste høytid: utvandringen fra Egypt. Det skulle vært
feststemning, men her er det ingen fest.
Stemningen var kanskje mer lik den
da påsken ble innstiftet for første gang. Man håpet at dødsengelen skulle se lammets
offerblodet å gå forbi, samtidig som de var klar til å stikke av gårde så fort
som mulig etter at Farao hadde latt dem gå.
Påske er et kristent begrep som er
tatt av det hebraiske pesach, som
betyr ”å gå forbi”.
Spørsmålet disiplene meget mulig
satt med var: Vil disse truslene mot Jesus gå forbi? Vil døden gå forbi oss denne
påsken? Vil Jesus vise seg som den seirende kongen?
Nei, her var det bare prat om
lidelse og forråding. Ikke mye tydet på forbigang denne gang.
Men midt inne i dette måltidet
sier Jesus noen ord som må ha fortonet seg uendelig merkelig. Han skulle ikke
spise dette måltidet med dem igjen før han satt med dem i sin Fars rike.
Altså, kommer han til å unnslippe!
Døden kommer til å gå forbi!
Eller…?
Dette var ikke alt Jesus hadde å
meddele.
Han omdefinerer hele
påskemåltidet.
Om brødet de spiste sa han: ”Dette
er min kropp”
Om vinen de drakk sa han: ”… dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange
så syndene blir tilgitt.”
Det jo påskemåltidet de spiste!
Det Jesus sier er at hans liv er som
det påskelammet som Israel slaktet, som de tok blodet fra for å stryke på
dørstokken slik at dødsengelen skulle gå forbi dem og de blir reddet ut av
Faraos slavehånd.
Men lammet Jesus representerer redder
fra det dødsengelen egentlig er i verden, straffen og skammen menneskene
påfører seg selv ved å inngå i de destruktive kreftene i verden.
Jesus mener at hans liv har resultert
i en kosmisk tilgivelse.
Altså en tilgivelse som gir oss
menneskene verdighet til tross for at vi kommer til kort, til tross for at vi
leter etter skyld hos hverandre og til tross for at vi undertrykker hverandre.
Hvordan kan han si dette og samtidig
prate om at han skal dø?
Døden representerer jo slutten på
alt.
Alt Jesus sa og gjorde avhenger av at
han lever for evig og ikke dør.
Hvis han kom til å leve ville dette
måltidet representere et helt ny måltid.
Et måltid som innebar en enhet med
Guds eget liv;
et måltid som innebar et helt nytt
fremtidshåp;
et måltid som innebar et helt nytt
kompass i verden;
et måltid som forener alle som setter
sin tillit til Jesu liv,
men hvis Jesus døde
var alt forgjeves.
Da måltidet var over sang de denne
salmen:
”Herren er min styrke og min
sang,
han er blitt min
frelse.
Hør, det er jubel og
seiersrop
i de rettferdiges
telt!
Herrens høyre hånd gjør
storverk,
Herrens høyre hånd løfter
opp.
Herrens høyre hånd gjør
storverk.
Jeg skal ikke dø, men
leve
og fortelle om Herrens
gjerninger.
Hardt har Herren tuktet
meg,
men han overga meg ikke til
døden.
Lukk rettferds porter opp
for meg,
jeg vil gå inn og prise
Herren!
Dette er Herrens
port,
her går de rettferdige
inn.
Jeg priser deg fordi du
svarte meg,
du ble min
frelse.
Steinen som bygningsmennene
vraket,
er blitt
hjørnestein.
Dette er Herrens eget
verk,
underfullt er det i våre
øyne.
Dette er dagen som Herren
har gjort;
la oss juble og glede oss på den!”
Hva skulle dette bety?
Bønn:
Jesus i denne time er gleden og
sorgen, tryggheten og redselen i samme rom. Se til alle som er i denne
situasjonen i dag og hjelp dem.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige
ånd,
som var og er og blir en sann Gud,
fra evighet til evighet
Amen.
[i] 17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom
disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til
påskemåltidet for deg?» 18 Jesus svarte: «Gå inn i byen,
til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos
deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’» 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de
gjorde i stand påskemåltidet.
20 Da det ble kveld, tok Jesus
plass ved bordet sammen med de tolv. 21 Mens
de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» 22 Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre
sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» 23 Men
han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde
meg. 24 Menneskesønnen går bort, som
det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det
hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» 25 Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel
ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus. 26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og
brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk
alle av det! 28 For dette er mitt blod, paktens
blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. 29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av
denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i
min Fars rike.» 30 Da de hadde sunget lovsangen,
gikk de ut til Oljeberget.
[ii] 1 Herren sa til Moses og Aron i Egypt:
3 Si til hele Israels menighet:
På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.
4 Men hvis husstanden er for
liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta ett
sammen, alt etter hvor mange de er. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn
at alle blir mette. 5 Lammet må være et årsgammelt
værlam uten feil. Dere kan ta enten et lam eller et kje. 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i
denne måneden. Og i skumringen skal hele forsamlingen av Israels menighet
slakte det. 7 Så skal de ta noe av blodet og
stryke det på de to dørstolpene og på bjelken over døren i de husene hvor de
spiser det. 8 Kjøttet skal de spise samme
natt. Det skal være stekt over ilden, og de skal spise det med usyret brød og
bitre urter.
11 Slik skal dere spise det: Med
kjortelen bundet opp om livet, sko på føttene og stav i hånden. Spis det i all
hast! Det er påske for Herren. 12 Denne
natten skal jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både
mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er
Herren. 13 Men blodet skal være det merket
som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ingen
ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Siden skal denne dagen være en minnedag for dere.
Dere skal feire den som en høytid for Herren, dere skal feire i slekt etter
slekt. Det skal være en evig ordning.
[iii] 6 Dere har sannelig ikke mye å være stolte av! Vet
dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen? 7 Rens ut den gamle surdeigen så dere kan være en ny
deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. 8 Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av
ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød.
[iv] 14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen
med apostlene. 15 Og han sa til dem: «Jeg har
lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise
påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette
og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av
skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og
sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa:
«Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for
dere.
21 Men se: Han som forråder meg,
har hånden her på bordet sammen med meg. 22 For
Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder
ham!» 23 Da begynte de å trette om hvem
av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar